NIKUs arkeologer vurderer murrestene opp mot gamle tegninger og kart. Foto: NIKU
NIKUs arkeologer vurderer murrestene opp mot gamle tegninger og kart. Foto: NIKU

Arkeologer fant ukjent mur på Akershus festning

Arkeologer undrer seg over en middelaldersk teglsteinsmur som kan vise seg å utfordre hvordan den opprinnelige borgen så ut.

Publisert

Akershus festning ble påbegynt en gang etter 1287 og har blitt bygget om og endret en rekke ganger. Det er få synlige spor igjen etter den første borgen som ble bygget.

– Vi vet en del om den første borgen, men murrestene vi nå har funnet, utfordrer den kunnskapen. Kanskje er dette del av en bygning eller en kjeller vi ikke kjenner fra før, sier arkeolog og kontorleder Egil Lindhart Bauer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Arkeologene fant også bladet fra en dolk ved muren. Ved første øyekast så det ut som en spydspiss, men en røntgenundersøkelse avslørte at bladet var enegget. Nå tror arkeologene at det er restene av en balledolk fra 13- og 1500-tallet.

Et mysterium

De siste 700 år med endringer på Akershus festning er relativt godt dokumentert, men forskere og arkeologer jobber fremdeles med ubesvarte spørsmål, ifølge hjemmesidene til (NIKU).

Fra 1905 til 1925 hadde arkitekt Holger Sinding-Larsen ansvar for restaureringen. Han gjorde den bygningsarkeologiske registeringen som har dannet grunnlaget for hvordan vi forstår anleggets tidligste fase.

Det er bare et problem: Muren som nå har dukket opp passer ikke med Sinding-Larsens tolkninger, til tross for at den sannsynligvis er fra borgens første år.

– Akkurat nå er dette et lite mysterium. Vi vet ikke helt hvor vi skal plassere muren i borgens historie, sier Bauer, bortsett fra at vi vet at den må være tidlig.

Holger Sinding-Larsens rekonstruksjon av Akershus festning på 1300-tallet. Foto: Riksantikvaren
Holger Sinding-Larsens rekonstruksjon av Akershus festning på 1300-tallet. Foto: Riksantikvaren

Fant deler av samme mur i 1936

Men de får hjelp av en annen kjent arkitekt og arkeolog som jobbet på festningen.

I 1936 avdekket arkitekt og arkeolog Gerhard Fischer murlevninger ved Blåtårnet samt levninger øst for det som heter Skriverstuefløyen.

– Fischer tolker de sistnevnte levningene som rester av teglhvelv. Det er ikke krystallklart hva han baserer dette på, men jeg aner rester av en hvelvkappe og hvelvspor på det ene fotoet hans, sier Regin Meyer som er bygningsarkeolog og ekspert på steinarbeid fra middelalderen i Norsk institutt for kulturminneforskning.

Han håper å finne ut mer om murens funksjon og hva den var del av. En hypotese Meyer og kollegaene jobber med er at dette faktisk er spor etter den aller tidligste borgen på stedet.

Håkon 5. Magnusson

– Vi har kilder som sier at Håkon 5. Magnusson begynte å bygge borgen før han ble konge, men at han fullførte den først når han overtok tronen. Kan dette være deler av en hertugborg, altså deler av borgen på Akersneset før Magnus ble konge? undrer han.


Video: NIKU

Arkeologene undersøker nå muligheten for å datere teglstein fra muren med såkalt luminescenceanalyse, som kan svare på hvor lenge det er siden leira ble brent til teglstein. – Kanskje kan vi også finne ut om leira stammer fra Oslo-området og dermed representerer lokal produksjon, sier Bauer.

Balledolk