Store deler av Akersgata ligger i sikkerhetssonen til regjeringskvartalet. Det vil den fortsette å gjøre. Her blir det bilfritt område.
Av sikkerhetshensyn er deler av Akersgata, mellom Håkon IVs gate og Thor Olsens gate, i dag regulert til gågate. Slik vil det også bli når det nye regjeringskvartalet er planlagt tatt i bruk fra 2023.
— Akersgata, innenfor sikkerhetssonen for regjeringskvartalet, vil også i framtiden fortsette å være en gate for fotgjengere og syklister med tilrettelegging for kollektivtrafikk, sier kommunikasjonsleder i Statsbygg, Pål Weiby, til VårtOslo.
Han understreker det er lite trolig at begrensningene som ligger for ferdsel i gata i dag blir opphevet før det nye kvartalet står ferdig.
Må finne en løsning for kollektivtrafikken
Annonse
Fram til terrorangrepet 22. juli gikk 37-bussen daglig forbi regjeringskvartalet hvert femte minutt. Ruter ønsker å gjenopprette denne trafikken når byggearbeidene er ferdig. Dette er planer Statsbygg ikke automatisk vil godkjenne.
— Sånn vi ser det i dag vil det være en utfordring å la bussruta fortsette i framtiden med like stor hyppighet som tidligere. Dette er en utfordring vi sammen med Ruter må finne en løsning på, sier han.
Akersgata - en viktig gate
Hos plan- og bygningsetaten i Oslo komune følger byplanleggerne prosessen rundt det nye regjeringskvartalet, selv om selve planarbeidet ledes av Statsbygg. Sjefsarkitekt Dag Christian Bjørnland er svært opptatt av at Akersgata må spille en viktig rolle i bybildet også etter at arbeidet med det nye regjeringskvartalet er ferdigstilt i 2025
— Akersgata er en av de viktigste tverrgatene til Karl Johan, og en av de eldste i Oslo. Gata går langs Akersryggen og deler historisk sett byen mer øst-vest enda mer enn elva. Det er viktig for oss at gata spiller en viktig rolle i bybildet også etter at arbeidet med det nye regjeringskvartalet er ferdig, sier han.
Ønsker myke sikringstiltak
Bjørnland og hans kolleger innser at dagens usikre situasjon ute i verden har skapt et nytt sikkerhetsbilde. Han understreker at det for plan og bygg er viktig å jobbe for at disse sikkerhetstiltakene blir så lite synlige i bybildet som mulig.
— Vi ønsker å sikre at nødvendige sikringstiltak blir så usynlige som mulige. Vi ønsker ikke store pullerter og bommer, men heller benker, beplantning og gjerne vannspeil for å stenge av områdene rundt det nye kvartalet. Med en riktig balanse mellom byliv og sikring kan vi få en vinn-vinn-situasjon, påpeker sjefsarkitekten.
Han er optimistisk når det gjelder muligheten for i samarbeid med Statsbygg og andre aktører å komme fram til gode løsninger både innenfor og utenfor regjeringskvartalet
— Det jobbes konkret med å få til gode sikkerhetsløsninger for å beskytte de sentrale institusjonene i Oslo sentrum. Enigheten er stor om å unngå digre murer og avsperrede områder. Gatebruken skal videreføres og bylivet skal beholdes, sier Bjørnland.