Ragnhild Halvorsen er oldebarn av Bjølsen Valsemølles grunnlegger

Ragnhild Halvorsen (81) er født og vokst opp i Bærum, men de siste tretten årene har hun bodd på Torshov, kun det berømte steinkastet fra Bjølsenfossen.

Hun er oldebarn av Bjølsen Valsemølles grunnlegger Gustav Martinsen.

Familien fulgte med 

Hun forteller om en oppvekst hvor bevisstheten om Bjølsen Valsemølle var stor. Etterkommerne etter gründer Gustav Martinsen var mange, men stoltheten over bedriften gikk ikke tapt.

— Onkelen min var administrerende direktør på 80-tallet. Faren min hadde aksjer i bedriften, så vi fulgte nøye med, forteller Halvorsen.

Stortrives på Torshov

— Jeg er fra Bærum og er født og oppvokst der, men du verden hvor fint det er å bo i byen på Torshov. Det var tilfeldig at mannen min og jeg havnet her, like ved Bjølsen Valsemølle. Her trives vi, og her går vi turer med hunden langs elva, sier Halvorsen.

Det er synd turveien ikke går opp igjennom Martinsens gamle hage, mener oldebarnet. Hun håper at når turveien engang blir forlenget, vil det også være en god anledning til å restaurere hagen. At Bjølsenfossen også skal kunne bli synlig for turgåere, er også spennende.

Et helt fantastisk arbeid for byen

— Jeg mener at det som er gjort langs Akerselva, for å gjøre den og området rundt tilgjengelig for folk, er helt fantastisk, sier hun.

Med et hjertesukk nevner Halvorsen at turveien ved Bjølsenfossen nok blir ferdig etter hennes tid. Kommunens byråkrati maler mye langsommere enn valsene på Bjølsen valsemølle.

Unionsoppløsningen fra første rad

— Farmoren min bodde i den gule direktørboligen like ved fabrikken. Hun fortale at de hadde en engelsk hage. Jeg var kanskje mest imponert over at de hadde ridehester, og en stall oppe ved boligen i Treschows gate, forteller Halvorsen.

— Faren hennes, selve gründeren Gustav Martinsen, satt på Stortinget under de hektiske tidene ved unionsoppløsningen i 1905. Da var farmoren min tidlig i 20-årene, og hun satt oppe og ventet til faren kom hjem og fortalte om hvordan forhandlingene med Sverige gikk. Det må ha vært spennende, og det er en opplevelse som er helt unik, fortsetter hun.

Ragnhild Halvorsens oldefar var en av medlemmene i Høyre som ville ha handling, ikke kryping, overfor Sverige i de dagene.

Unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i juni 1905, har i all ettertid blitt sett på som et politisk og diplomatisk mesterstykke.

Stolthet forsvinner ikke

— Oldefaren min bodde i direktørboligen. Han bodde jo på vestkanten, men hver dag gikk han over Treschows bro og inn på fabrikken, sier Halvorsen og smiler.

Halvorsen forteller at det i familien var en stolthet over Bjølsen og fabrikken, men at hun i dag angrer på at hun ikke spurte ut sin onkel, direktøren, mer om fabrikken og alt rundt, mens han ennå var i live.

Tremenningens barndomshjem

— Tremenningen min vokste opp i Treschows gate. Der var det også en villa for fabrikkens direktører. En dag for ikke mange år siden ville vi ta en kikk innom på tomten der, for å se hvordan det så ut i dag.

— Da ble vi bryskt vist vekk av tomtens nåværende eier. Vi må jo si at forholdene på tomten, med mange eldre bilvrak, ikke var slik vi ønsker at Treschows gate skal framstå, sier Ragnhild Halvorsen.

Bare ett år etter oppstarten hadde bedriften hundre ansatte – bak suksessen på Bjølsen sto en smule eksentrisk mann