Etter årevis med forfall er det forsiktige tegn til bedring for Villa Martinsen, Direktørboligen til Bjølsen valsemølle

Villa Martinsen i Treschows gate 8b ble bygget for Theodor Martinsen, den nest eldste av de tre sønnene til Bjølsen valsemølles grunnlegger og første direktør, Gustav Martinsen. 

Theodor tok møllerutdannelsen sin mens han jobbet på en mølle i Bayern, og han ble betegnet som bereist og god på tekniske saker.

Huset hans i Treschows gate 8b blir i noen kilder omtalt som Direktørboligen. 

Det er imidlertid ikke helt presist. Theodor ble nemlig aldri direktør, og ingen andre direktører på Bjølsen valsemølle skal ha bodd der!

Direktørbolig uten direktører

Murvillaen ble tegnet av Henry Fearnley Coll og sto ferdig i 1902. Coll er arkitekten bak kjente bygg som Kristelig gym i Oscars gate og Wergelandsveien 29, som i dag blant annet huser Litteraturhuset. 

Villa Martinsen var en av hans tidligste arbeider, utført som en engelskinspirert murvilla.

Pappa og direktør Gustav Martinsen bodde i Treschows gate 2f (ikke 8b). Da Gustav trakk seg tilbake fra direktørjobben var det yngstemann Haavard Martinsen som overtok roret i 1918, og ikke storebror Theodor. 

Kjemikerutdannede Haavard bodde lenger ute på vestkanten et sted.

Eldstemann Johannes døde forøvrig allerede i 1907, bare 35 år gammel.

I Bjølsen valsemølles tjeneste

Da Theodor Martinsen døde i 1930 var allerede Villa Martinsen overtatt av firmaet. 

I 1933 ble det gjort et omfattende ominnredningsarbeid i huset, samt en del forandringer på villaens fasade. 

Villaen Martinsen var bebodd av etterkommere etter Gustav Martinsen og av ansatte i toppstillinger på valsemølla også etter Theodor Martinsens tid.

Driftsbestyrer på Bjølsen Valsemølle, Rolf Østby flyttet inn etter ominnredningene.

Med døgnkontinuerlig drift var det nødvendig for den med driftsansvar å bo tett på bedriften, var tanken bak. 

Driftssjef Christian Schrønning bodde i Villa Martinsen helt fram til 1989.

Ikke for vanlige folk

Arbeiderne og de lavere funksjonærene hos Bjølsen valsemølle har ikke bodd i noen av husene i Treschows gate som var tilknyttet Bjølsen valsemølle. 

Bjølsen valsemølle eide også hus i Grefsenveien og i Bjerkealléen, hvor vanlige ansatte bodde.

Gamle biler, skrot og forfall

Den sørgelige tilstanden til det vernede bygget har fått mye presseomtale de seneste årene.  

Kommunen har nemlig lagt press på de nåværende eierne og truet med tvangsmulkt i årevis. 

Fra i alle fall 2014 påla plan- og bygningsetaten den nåværende eieren å utføre nødvendige reparasjoner etter mange års forfall, samt å rydde utearealene på tomta.

Tegn til bedring

Heldigvis ser det ut til presset fra kommunen ser ut til å ha en effekt.

— Utbedringen av taket i Treschows gate 8 B er gjennomført. Nå gjenstår rydding av utearealene på eiendommen, skriver pressekontakt Atle Jan Larsen i en e-post til Vårt Oslo.

Det har ikke lyktes VårtOslo å komme i kontakt med den nåværende eieren.

Det er mulig å se bilder av tilstanden tilbake i 2016 her (ekstern lenke). 

Fra fasaden og taket å dømme ser det ut til å ha skjedd en gradvis forbedring de seneste årene. Men det tar fryktelig lang tid!

Statens kornforretning

Det var altså ikke Theodor i 'Direktørboligen' som ble direktør da faren trakk seg tilbake, men lillebror Haavard Martinsen på vestkanten.

Direktør Haavard Martinsen ble en viktig mann for Bjølsen Valsemølle. I 1915 ble det nemlig satt ned en komite som skulle utarbeide en plan for best mulig å sikre befolkningen korn. 

Komiteen ble kalt kornmonopolkommisjonen, og kom til den konklusjonen at et statlig kornmonopol var veien å gå.

Mange undredes over at høyremannen Haavard Martinsen kunne ivre for et statlig monopol, men Martinsen svarte at han så mange fordeler med et statlig monopol når det gjaldt å sørge for Norges kornsikkerhet.

Slik ble Statens Kornforretning født. Den ble ingen dårlig forretning for Bjølsen valsemølle.

Vi kan takke Bjølsen valsemølle for at det ble trikkeskinner over Torshov. Korntrikken fra Vippetangen måtte frem!

Evig strømavtale med kommunen

I 1959 overtok Oslo kommune fallrettigehetene i Bjølsenfossen som Bjølsen Valsemølle hadde hatt siden 1899, altså i akkurat 60 år. 

Det var rettighetene til fossekraften som var grunnlaget for hele mølledriften. 

Men nå fikk Bjølsen Valsemølle en god avtale med kommunen om strømprisen videre. 

Enkelte historieinteresserte på Torshov og Sagene hevder bestemt at mølla fikk en evigvarende kontrakt om billig strøm, og at denne kontrakten har holdt strømprisen på 1958-nivå til våre dager.

Kilder: 

• Per D. Martinsen, Treschows gate 2-8 (2018). 
• Rent mel i posen, Helge Nordvik (red) (1984). 
• Bjølsen Valsemølle 1884-1944, Egil Werner Erichsen. 
• lokalhistoriewiki.no