På settefiskanlegget i Sørkedalen vokser fremtidens generasjoner av Akerselva-laks

Vårsola varmer så vidt i solveggen, men snøen ligger fortsatt meterdyp utenfor settefiskanlegget til Oslomarkas fiskeadministrasjon i Sørkedalen. Inne i anlegget yrer det av liv. Blant annet fra neste generasjon av laks og sjøørret i Akerselva.

— Noen hevder at settefisk har dårligere overlevelsesevne enn yngel født ute i elva. Overlevelsen er imidlertid ganske, eller helt lik. Kvaliteten på fisken i anlegget må være god, og utsettingshåndverket må gjøres riktig, sier anleggsbestyrer Dag Øivind Ingierd på settefiskanlegget til Oslomarkas fiskeadministrasjon i Sørkedalen.

Bruker hele Akerselva som barnehage

På settefiskanlegget svømmer nå tusenvis av små ettgrams små Akerselva-lakser og sjøørreter. Alle sammen er avkom av laks og sjøørret som svømte opp Akerselva i fjor høst.

Oslomarkas fiskeadministrasjon setter laks fra Frysja og nedover til Møllefossen. Sjøørret settes fra rett nedenfor Maridalsvannet og til Møllefossen, etter at vårflommen har lagt seg. Nedenfor Øvre Foss gyter laksen naturlig, og laksungene som fødes der, får ingen konkurranse i matfatet fra yngelen som er født innendørs på settefiskanlegget.

Låner yngelen i noen måneder

— Hovedpoenget med å ta ut noe av rognen fra de ville laksene i elva om høsten, er å klekke de ut om vinteren. Deretter tilbakeføres denne yngelen i elva om våren, ovenfor Øvre Foss, dit hvor de voksne laksene ikke får gytt selv. Det er lange strekninger i Akerselva med glimrende oppvekstområde for laks og sjøørretyngel.

Yngelen vil stå her og vokse i 1-2 år før de slipper seg ned alle fossene og ut i havet på beite. Etter 1-3 år kommer de tilbake som store laks og sjøørret for å gyte. Da kommer de ikke lengre enn Øvre Foss. Et lite overskudd av rognen tas da på nytt inn i klekkeriet og syklusen er i gang på nytt.

— Det gytes på den korte nedre delen også, men utsettinger på de lange midte og øvre delene øker den gunstig oppvekststrekningen hele ti ganger. Det er også mindre sannsynlig med akutte giftutslipp jo lengre opp i elva man kommer. Tiltaket har pågått siden klorutslippet i 2011 og har resultert i den gode tilbakevandringen av stor fisk i elva de siste årene, forklarer Ingierd.

Bare et fåtall overlever

— En hunnlaks på sju kilo har omkring 10 000 rogn. Hvis hun har gytt ute i elva vil kun et par hundre av disse overleve til de vandrer ut i havet. Det er en hard skole de må igjennom ute i naturen. Når vi får en sju kilos hunnlaks inn på anlegget, har vi også 10 000 rogn.

I dette beskyttede miljøet vil de aller, aller fleste av disse fortsatt være i live når de settes i elva i mai. Da begynner det tøffe livet for våre småfisker. De aller fleste bukker under. De blir spist av andre fisk, av ender, av måker og av fossekallen.

De som har overlevd så langt er på en måte superfisker. Da skal lakseungene ut i havet for å vokse seg store og fete, forklarer Ingierd.

Undersøkelser viser at av all laksen som vandrer ut i havet, kommer bare fem til ti prosent tilbake, og det er disse som skal føre neste generasjon videre.

Ønsker å stimulere instinktene

— For å forberede yngelen i anlegget på det farlige livet i elva har vi gjort et par tiltak for å stimulere fiskens instinkter.

— Den lille centimeter store laksen har foreldre som har vært flinke til å gjemme seg. Ellers hadde de ikke vokst opp. Den lille har instinkter som sier at den må gjemme seg. Vi i Oslomarkas fiskeadministrasjon oppbevarer fisken i kar hvor yngelen finner steder å gjemme seg. Ikke tradisjonelle kar som ser ut som et badekar. Vi ser at fisken i karene roer seg ned og søker til steder hvor den har beskyttelse, og gjerne der det er mørkt, sier Ingierd. Han peker ned i karet hvor flere tusen laksyngel snapper i seg mat som faller i vannet fra en forautomat.

Fisken tar farge av omgivelsene

Tidligere ble Oslomarkas fiskeadministrasjons arbeidslag vitne til at mange av laksungene ble spist av måker nesten umiddelbart etter at de var sluppet i elva. Laksungene var gråhvite i fargen og lett synlige for sultne fugler og fisk.

— Fisken hadde vokst opp i et ensfarget grå/hvitt kar, og det tok at par dager før yngelen skiftet til kamuflasjefarge. Nå har vi malt bunnen i karene i forskjellige farger, og det stimulerer pigmentproduksjon i skinnet hos fisken. For yngel som har levd i slike malte kar tar det kun sekunder før den har fått kamuflasjefarge, sier Ingierd.

Laksen klekkes ut på kunstgressmatter. Tanken bak er å gi yngelen skjulesteder den føler seg trygg på fra første dag.

Skryt fra veterinærmyndighetene

Vannet som brukes i klekkeriet er grunnvann hentet opp fra 70 meters dyp. Vannet er klart som luft. Til karene ellers på anlegget brukes gjenbrukt og desinfisert drikkevann. Slikt vann gir en fordel framfor å bruke vann fra Sørkedalselva. Det hadde til tider ugunstig temperatur og inneholdt mye avrenning fra jordene omkring.

Anleggsbestyrer Ingierd viser fram konklusjonen fra den siste veterinærrapporten, hvor det står: "Det er optimale driftsrutiner, og optimale hygieniske forhold i alle kar og ellers på anlegget. Det er ikke observert fisk med finneslitasje i noen av karene. Anlegget peker seg ut, ikke bare som et moderne og velfungerende anlegg med god vannkvalitet. Men det er også nyskapende i forhold til fiskevelferd. Karene er malt i kamuflasjefarger som mest sannsynlig har stor innvirkning på stressnivået".

Liten vannføring om vinteren

Minstevannføring i Akerselva vinter er 1,0 meter pr. 3/sekund. Sommervannføring er 1,5 meter pr. 3/sekund. Vannuttaket fra Nordmarkavassdraget til drikkevann gjør at det konstant mangler store mengder vann i elva.

Det er bare der hvor elva har vann fisken kan overleve. Nedenfor Nedre Foss, hvor laksen gyter naturlig, er den delen av elva hvor vannkvaliteten er dårligst. Også derfor er det en fordel å sette ut yngelen i de øvre delene av Akerselva.

Med vinterens store snømengder i Oslomarka, er det ventet en kraftig vårflom i Akerselva og de andre vassdragene i Oslo og Akershus.