Mystisk sykdom truer laksen i Akerselva. Veterinærer frykter epidemi rammer elver i Oslo

Mens det fra stadig nye elver kommer inn rapporter om syk og død laks, klør veterinærene seg i hodet over hva dette kan være. Er det noe der ute i havet som gir fisken sår som straks blir infisert når de svømmer opp i ferskvann, eller er det noe i elvevannet som gjør at sykdommen slår ut.

De første syke laksene ble oppdaget i Enningdalselva i Halden 22.mai i år. Veterinærinstituttet har etter flere uker ennå ikke klart å finne ut hvilken sykdom det dreier seg om.

• Les også: Fiskedød i Hovinbekken etter et utslipp. Livløs ørret, fiskeyngel og mark i vassdraget

Epidemi kan ramme Oslos elver

Det faktum at det er observert syk laks også også på andre siden av Nordsjøen, i Skottland og Irland, gjør at det er fare for at dette kan utvikle seg til en epidemi som rammer mange elver. Det innebærer fare for at både Akerselva og de andre elvene i Oslo-området kan bli rammet av den mystiske laksesykdommen.

I Oslomarka fiskeadministrasjon synes man det er en lite hyggelig situasjon. Så lenge det ikke vites hva som er årsaken til sykdommen, er det vanskelig å sette i gang tiltak.

— Det er ikke mye vi kan få gjort. Vi venter i spenning på utviklingen videre, og krysser fingrene for at dette skal gå bra. Det hadde vært veldig synd om vi fikk et sykdomsutbrudd i Akerselva, sier daglig leder for Oslomarka fiskeadministrasjon (OFA), Finn Hungerholdt. Det er OFA som forvalter laksefisket i Akerselva.

• Les også:Miljøvernforbundet rystet over at Oslos politikere ikke gjør mer for å stanse radioaktive utslipp i Alnaelva

Håper smittefaren er mindre enn fryktet

— Akkurat nå sitter vi å forsøker å få oversikt over situasjonen. Det er ting som kan tyde på at de nyeste observasjonene kun gjelder enkeltfisk og at smittefaren derfor er mindre enn det vi først fryktet, sier leder Ole-Bendik Dale ved Veterinærinstiuttets seksjon for forskning, biosikkerhet og nye sykdommer.

Brit Tørud, fagansvarlig for fiskehelse, havbruk, villfisk og velferd hos Veterinærinstituttet skriver i en tekstmelding at Veterinærinstituttet undersøker for bakterier og virus, og ser etter celleforandringer i forskjellige organer hos syk fisk. Så langt har ikke instiuttet funnet noe som kan forklare laksesykdommen.

Laksefisket i Sandvikselva åpner vanligvis 15. juni. Men for en uke siden, 5. juni, var Simon Angel Vetvik Killie ute og trillet barnevogn langs elva. Han visste at det var gått opp noen få laks, og kikket ned i vannet på oversiden av Frantzefoss. Der fikk han øye på en syk laks. Med hjelp av medlemmer fra Vestre Bærum sportsfiskere fikk de fisken på land og sendte den til undersøkelse på Veterinærinstituttet.

• Les også: Tenåringer ble forgiftet og syke av vann fra Alnaelva før oljeutslippet

Dødssyk og apatisk fisk

Denne laksen hadde passert videokameraet i laksetrappa 22 dager tidligere. På den tiden hadde den gått fra å være en skinnende blank og glad laks, til en dødssyk og apatisk fisk.

Vanlig med sopp og sår på høsten

Det er vanlig at laks som har gytt senhøstes pådrar seg soppinfeksjoner som kan ligne på denne nye, mystiske sykdommen. Men de laksene som har blitt syke nå, har ingen mulighet til å overleve i elva lenge nok til å få gyte.

Laksen i elevene rundt Oslofjorden gyter i november og desember, etter at vannet har blitt skikkelig kaldt. Soppangrepene på laks som har gytt, vil som regel ikke bli så store som laksen fra Enningdalselva har. Vanlige soppangrep på laks og ørret kureres av saltvann.

Veterinærinstituttet har tatt prøver fra vitale organer som gjeller, hjerte, hjerne, lever og tarm, samt av hud og muskler  på de syke fiskene. Veterinærene måtte ha levende fisk for å kunne undersøke grundig.

Les også:Tenåringer ble forgiftet og syke av vann fra Alnaelva før oljeutslippet

Ingen kjent virussykdom

— Første prioritet i undersøkelsene har vært å klarlegge om fisken er smittet av en av de kjente alvorlig smittsomme sykdommene, som for eksempel furunkulose og fryktede virus-sykdommer. Det er viktig for å vurdere om tiltak for å begrense spredning er aktuelt. Ingen funn tyder på det, men undersøkelsene er ikke avsluttet, sier seksjonsleder Ole-Bendik Dale ved Veterinærinstituttet.

— Med åpne hudsår, som disse fiskene har, så vil sekundære infeksjoner fort oppstå. Vi fant soppen Saprolegnia på en av laksene, og det var trolig en slik sekundær infeksjon. For å kunne vurdere betydning av enkeltfunn som årsak til problemet i elva, må utbredelse på øvrige syke fisk undersøkes, sier seksjonslederen.

— Dersom vi påviser et nytt og ukjent smittestoff, kan podingsforsøk bli nødvendig for å se om det er dette smittestoffet som gir sykdomstilstanden, sier Dale.