Bli med på tur langs Alnaelva, fra Bryn til Kværnerbyen. Se de fine høstbildene

En gang het den Loelva, denne elva som absolutt fortjener samme status som sin bedre kjente byelv Akerselva. Faktisk ble Oslo skapt ved Alnaelvas utløp for 1000 år siden, og i tillegg er også denne urskogselva stinn av industrihistorie. Oslo tok navnet sitt fra Loelva, kanskje har bolde vikinger vasket av seg svette og skitt etter lange tokt i elveoset.

Elvesus og super utsikt langs elvebredden

Dette skal definitivt ikke være noen historietime. Tvert imot, dette er en avslappet vandring i skog og svarte daler, og allerede etter noen få meter står vi i en opparbeidet park som før var en grå og kjedelig parkeringsplass. I tillegg står vi i et kraftig sus fra elva, med flott utsikt sørvestover fordi det er hugget ut siktsoner for brukere av denne herlige elvestien.

Elva bruser med fjæra

Vi legger Joh. Petersens Lin- og bomullsvarefabrikker bak oss (en gang den største i Oslo) og tar fatt på elvestien, ned en bratt kneik, velger venstre vei i et veikryss, og selv om turstien går et lite stykke unna elva her og der, er det hele tiden små avstikkere bort til elva, som i seg selv er i storform og bruser skikkelig med fjærene sine.

Folkehelse av beste slag

Vi går på Turvei D10 hele tiden, været er høstfint, sola på lag, og det vi er aller mest glad for er at det er så mange som bruker elvestien. Her er små og store, folk fra alle kulturer, i alle aldre, rullende, gående, joggende. Helt herlig, og jeg vet at Alna digger det. Dette er folkehelse på sitt aller ypperste!

Henger midt i løse lufta

Terrenget flater ut, vi ser etter hvert blokkene på Etterstad til høyre for oss, der VIF-flaggene henger på balkongene når laget deres spiller kamp. Elva blir breiere med små deltaer og øyer, og vi går under jernbanebrua med toget fykende over oss. Vi passerer Fagerlia og dæven, nå går vi plutselig midt i løse lufta på en hengebru i et urbant juv! Og på andre siden av elva er nedlagte Nygård fabrikker, som en gang ble bygd rett inn i den ville naturen her.

Forbi en styggbratt trapp

Her kan vi faktisk velge å gå rett opp til Nygårdskollen i Arnljot Gellines vei, eller vi kan ta den lange, styggbratte trappa helt opp til flotte Manglerud og Østensjøvannet, men vi fortsetter rett fram på elvestien, tvers gjennom hele den sinnssyke urskogen og inn i elvas stolte park, Svartdalsparken!

Et vilt liv

Urskogen fortjener omtale og heder. «Urskogen midt i Oslo» står det på skiltet. Dette er stedet hvis du trives med fuglekvitter av alle slag, frodige planter, trær som får stå i fred uten inngrep, enten de er døde eller levende, enten de er furu, gran, alm, lind, bjørk, rogn, hassel, osp, spisslønn, selje, hegg og ask. Og bli for all del ikke overrasket om du ser rev, rådyr, ekorn, grevling og padlende stokkender. Særlig dersom du tar deg tid til en tidlig tur når dagen gryr.

Svart dal, senka skuldre

I kulpene i Alnaelva er det faktisk ørret, ifølge fiskeekspertene. Vi lot fiskestanga være hjemme, og går med senka skuldre i det som heter Svartdalen, dette rolige landskapet uten andre inngrep enn de som må til for at vi skal ha en sti å gå på så vi kan nyte elv og natur. Vi er langt fra alene, men stemningen er dempet og kul og akkurat passe dunkel, slik det skal være når du er på tur i villmark.

Oppgradert svartdalspark

Vi går inn i Svartdalsparken med trær, plen og trenings- og lekeapparater med den fossende elva like ved. Dette er egentlig en del av området til gamle Kværner Bruk, i sin storhetstid en av Norges aller største industribedrifter. En stor del av Svartdalsparken ble definert som park allerede i 1930, men dagens grønne lunge er fra 1993, og den flotte turstien gjennom hele dalen ble opparbeidet i årene mellom 2009 og 2011.

Styggvakre industribygninger ved bredden

Hovedsetet til Kværner i Lodalen holdt det faktisk gående lenger enn alle andre Oslos tungindustrier, og ble ikke lagt ned før i 1999. Når vi kommer ut av Svartdalsparken, omringes vi av en drøss nedtaggede, stygge, men vakre industribygninger som har fått stå øverst der den populære Kværnerbyen begynner ... eller slutter. Vi rusler inn i denne byen, første gang for oss begge, faktisk.

Hovedsetet til Kværner Bruk

Hørt om Oluf Adelsten Onsum? Det var litt av en type. Startet Kværner Bruk og Christiana Spigerverk i Nydalen i 1853. Begge bedrifter var selvsagt avhengig av vann fra hver sin elv, Alna(Lo)elva og Akerselva. I løpet av 150 år ble Kværner Bruk ledende innen energiproduksjonsutstyr, industri- og skipsteknologi og en rekke andre felt, og kjøpte industribedrifter i mange andre land. Hvor hovedsetet var? Her i Lodalen, selvfølgelig!

Urskogens motsats

Elva forsvinner for oss når vi kommer til Kværnerbyen, men vi vet at det jobbes for å få den lagt i fri flyt helt ned til Middelalderparken og Klosterenga i Gamlebyen, der den har sitt naturlige utløp. Så vi fyker inn i Kværnerbyen, og må nok innrømme at den grå tettheten er i drøyeste laget, kanskje fordi vi kommer rett ut av urskogen. Uansett artig å se hvordan en helt ny del av byen har vokst frem i det som var et mørkt, skummelt dalføre.

Smeltedigelen og Samholdsstien

Til tross for sin urbane bebyggelse tar Kværnerbyen vare på både maskiner og fine navn fra storhetstiden. Her heter gatene Turbinveien og Freserveien, Smeltedigelen og Dreieskiva, Onsumbakken og Montørbakken, og til og med Samholdsstien. Liker det siste navnet godt, samhold er viktig når folk bor så tett som her. Så tar vi fatt på veien opp igjen, sånn bare for å kvalitetssikre at vi så det vi så, og til sammen ble det ikke mer enn cirka tre kilometer, så dette gjør du unna på no time. God tur i urskogen, kos deg med Alna!

Fremkommelighet på hjul?

Petter Stubberud, leder av Scooterpatruljen i Frogn kommune, har testet framkommeligheten langs Alnaelva:
— Jeg kom meg frem med min scooter på 4-fire hjul, men det var noen områder rett før Svartdalsparken som var svært utfordrende! En fantastisk opplevelse når vi endelig kom igjennom. Synd ikke flere oppdager denne elva, storebroren til Akerselva!

Denne artikkelen ble først publisert på Reisekick.