Rusavhengige Jon Arvid: - Politikere bør bli med og plukke søppel i gatene før de tar fra oss "Jobben"

Duskregnet gir seg ikke mandag morgen når Jon Arvid trekker på seg Frelsesarmeens gule refleksvest, trer en søppelpose ned i det rullende avfallstativet og napper med seg en klype.

— Jeg mistet jobben og gikk arbeidsledig noen år. Ting var ganske vanskelig. Så fortalte en kamerat meg om Jobben hos Frelsesarmeen i Arups gate, sier Jon Arvid på vei nedover Oslogate i retning Grønlandsleiret.

• LES OGSÅ: Rødt snur og sikrer flertall for millionkutt til Frelsesarmeens rusomsorg

— Har ikke sett noen rødgrønne politikere her

— Nå har jeg møtt opp så ofte jeg kan i bortimot åtte år. Nesten hver dag. Men ikke spør meg hvor mye penger jeg tjener. Det er så lite at det er flaut å si. Men jeg har noe meningsfylt å gå til hver dag, sier 58-åringen stille når trikken har svingt forbi oss og nedover Schweigaardsgate.

Folk haster forbi mens Jon Arvid konsentrert plukker søppel omtrent for hver eneste meter. Om noen få uker er Oslo Europas miljøhovedstad i ett helt år til ende.

118 millioner kroner er prislappen på den ett år lange miljøfesten som de rødgrønne partiene i hovedstaden har bestilt.

De samme rødgrønne politikerne vil om en drøy uke kutte fire millioner kroner som sikrer Jon Arvid noe meningsfullt å gå til hver dag mens Oslo er miljøhovedstad i 2019.

— Jeg er ganske forbanna på Rødt

— Jeg synes i det minste de rødgrønne politikerne i Ap, SV og dette Miljøpartiet kunne komme og besøke oss på Jobben. De bør ta med seg Rødt også. Kanskje noen av disse miljøvennlige politikerne trenger å plukke litt søppel i før de vedtar dette millionkuttet til Frelsesarmeens arbeidstilbud til sånne som meg, sier Jon Arvid.

— Men har ikke politikere fra Ap, SV, MDG eller Rødt besøkt dere som bruker Jobben? Vet de ikke hva de rammer med kuttene sine?

— Jeg har i hvert fall ikke møtt dem. Og jeg er ikke kjent for å skulke.

VårtOslo blir med på hele runden til Jon Arvid. Han skal holde på til klokka 11. Da er det varm lunsj til alle på Jobben i Arups gate i Gamlebyen. Så skal han fortsette å jobbe til halv to.

— Vi må komme oss ned til Vaterland bru. Så svinge opp Lakkegata til Hausmann bru. Da skal du få se hvor mye søppel som flyter i gatene,  forklarer Jon Arvid mens blikket hele tiden speider etter alt mulig folk slenger fra seg på fortauet i den kommende, europeiske miljøhovedstaden.

— Jeg slutta å skyte "pepper" og er nykter

— Oi, du journalisten! Hei, du! Ja, du ja! Nå skal du høre på meg, roper en smilende og mager, men forbausende opplagt mann når VårtOslo kommer tilbake til Jobben i Arups gate.

— Har du tid, eller? Jeg er ganske forbanna, altså. Også Rødt av alle partier! De skal jo ikke svikte sånne som meg. Jeg heter Jorn forresten, sier mannen og rekker frem hånda.

Lunsjen er i gang nede i første etasje i Frelsesarmeens bygning i Arups gate. I overkant av 30 mennesker benker seg ned. Jobbens daglige leder, Jorunn Mathisen, går rundt og klapper folk på skulderen og gir beskjeder om arbeidsoppgaver som gjenstår.

Det er hyggelig å være her. Folk er våkne. Ingen er ruset. Vi sitter sammen og spiser. Men det er synlig for alle at samtlige i rommet har levd et liv som setter varige merker på kropp og sjel.

— Jeg slutta å skyte pepper 22. mai. Nå har jeg holdt meg unna dritten i snart sju måneder, sier Jorn mens han spiser.

— Pepper? Skyte pepper... jeg er ikke helt med. Hva mener du? Amfetamin intravenøst, ikke sant?

— Jo, ja ikke helt. Men ja. Jeg er nykter. Og uten Jobben å gå til hver dag, så ville det vært umulig.

— Jeg var et virrvarr i politiets hverdag

— Be politikerne nede i rådhuset spørre politiet hvor viktig det er at sånne som meg har noe meningsfylt å gå til hver dag. Be dem gjøre det, du som møter dem. Hit kommer i hvert fall ikke de rødgrønne som vil kutte oss. Jeg har ikke sett snurten av dem, sier Jorn.

— Tenk deg hvordan jeg var. Jeg var et virrvarr i politiets hverdag, pleier jeg å si. For meg så var det "do or die".

— Jeg valgte det første. Og jeg gjør det for å kunne få lov til å se ungene mine igjen. Bare jeg klarer å komme meg nykter gjennom jula. Jeg har satt det som mål. Og det skal jeg klare, sier Jorn.

— Ungene mine skal ikke se faren sin sånn som jeg var før 22. mai i år, sier 52-åringen mens han sakte rører rundt i maten før han spiser videre.

— Jeg kaller det "veien tilbake". Veien tilbake til ungene mine. Uten Jobben og Frelsesarmeen hadde jeg ikke hatt noe meningsfylt å gå til. Men her må jeg være rusfri. Det er egentlig ikke så vanskelig. Du ser jo selv hvor bra det er her, sier Jorn.

— Det blir ikke mer lavterskel enn Jobben

Lunsjen er over og rommet tømmes for folk. Ikke en eneste sluntrer unna. Alle vet at det blir ikke noen utbetaling fra Jobben ved arbeidsdagens slutt hvis ikke jobben gjøres.

— Vi er et lavterskeltilbud i ordets rette forstand. Det finnes bra tilbud andre steder i byen også. Jeg vil ikke snakke negativt om noen. Men det blir ikke mer lavterskel enn her hos Jobben. Vi stiller krav om at folk må møte presis på morgenen, og at de skal være rusfrie mens de er på jobb hos oss, sier daglig leder Jorunn Mathisen.

— Men husk at vi har brukere her som sliter med rus og psykiatri, og pykiatri og rus. Dette går hånd i hånd. Dette er de som virkelig ikke har noe annet tilbud. Det er fortvilende at vi år etter år utsettes for denne usikkerheten fra Oslos politikere. Og nå ser det jo virkelig mørkt ut for brukerne her på huset, sier Mathisen.

— Frp er det eneste partiet som har besøkt Jobben

— Mange er her år etter år. Det er trygt, og de opplever mestring samtidig som de også gir uttrykk for at Jobben reduserer antallet timer med rus i døgnet. Trygghet kombinert med tilpassede, individuelle krav er viktig, sier den daglige lederen.

-- Jeg har spurt flere av brukerne i dag om de har sett eller møtt noen av politikerne i de fire rødgrønne partiene her på Jobben? Partiene som vil kutte dere med fire millioner kroner i neste års Oslo-budsjett. Stemmer det at det ikke har vært en eneste politiker fra SV, Ap, Rødt eller MDG på besøk her i Arups gate?

— Ingen av de rødgrønne politikerne i Oslo har vært her. I hvert fall ikke de to årene jeg har vært daglig leder for Jobben.

— Derimot har Fremskrittspartiets Carl I. Hagen vært her. Likeså hans partifelle Aina Stenersen. Og Frps partileder, finansminister Siv Jensen har besøkt oss her på Jobben, sier Mathisen før hun tar med VårtOslo rundt på huset.

Et hus fullt av miljøvennlig gjenbruk

Arups gate 5 er egentlig et hus som burde glede politikerne som skal bruke 118 millioner kroner på Oslo som miljøhovedstad.

Hver eneste krik og krok er fylt med gjenstander folk har kvittet seg med. Og som Frelsesarmeens Jobben gir nytt liv. Første stopp på rundturen er hos en røslig mann med over en meter lange rastafletter hengende ned langs ryggen.

— Hei, jeg heter Omar, sier rastamannen omtrent før vi har kommet inn i rommet.

— Omar, fortell VårtOslo at du egentlig ikke vil være her, sier Jorunn Mathisen før begge spruter ut i latter.

— Jeg kommer tilbake dag etter dag

Etter en lang latterkule, hikster Omar frem en slags forklaring. Avbrutt av daglig leder Jorunns nye latteranfall.

— Jeg ble tvunget hit av NAV. Men jeg ville ikke være her. Så nå har jeg vært her i seks år. Du vet, noen av oss må passe på Jorunn. Hun er hyperaktiv, ler Omar før han blir alvorlig.

— Nei, jeg hadde alt for store egne problemer med rus til at jeg ville være et sted med folk som slet med det samme. Men allerede etter første dagen skjønte jeg jo at her er folk rusfrie på jobb. Siden har jeg komme tilbake dag etter dag, sier Omar.

Han jobber med såkalt redesignet gjenbruk. Omar tar sengebunner folk har kastet, og som Frelsesarmeen henter på gjenvinningsstasjoner. Av sengebunnene tryller Omar frem flotte trekasser. Kassene kan brukes som bokhyller, bord, sittekrakker eller bare som, ja, kasser.

Honning fra et tak på Tøyen

Daglig leder Jorunn geleider VårtOslo videre. Inn i snekkerverkstedet. Her er det full aktivitet.

— Dette er landets neste norgesmester i honningproduksjon, sier Jorunn og peker på en aktiv mann i førtiårene.

— Det er ikke helt sant, Jorunn. Men neste år. Da vinner Jobben NM! Hei, forresten, jeg heter Lars. Er du fra en avis? Jeg begynner å bli vant til å ha kamera oppe i ansiktet hele tiden, sier han mens det snekres nye bikuber.

Lars er 44 år og skal snart gå birøkterkurs finansiert av Frelsesarmeen. I sommer satte han ut to bikuber på et tak på nedsiden av Tøyen. Resultatet ble over 85 kilo honning fra to kuber. Iløpet av den tørreste og varmeste sommeren på over 70 år. Og neste år skal antallet kuber i byen tidobles.

— Biene tar ikke ferie. Så jeg må på jobb

Dette er bylandbruk av ypperste MDG-klasse, påpeker VårtOslo overfor birøkter Lars.

— Ja, og likevel vil Miljøpartiet stemme for millionkutt til oss brukere av Jobben. Har du hørt på makan! Jeg skjønner ingenting lenger, jeg, sier Lars.

— Men det skal sies at de kubene sto ganske tett ved Botanisk hage. Jeg tror de biene var ganske lykkelige. Det er lov å jukse litt hvis det gjør biene glade.

— Men jeg måtte mate biene med sukkervann hver eneste dag i en og en halv måned før de normalt ville trengt den næringen. Du, vet, da kunne jeg ikke drikke hver dag. Biene tar jo ikke ferie. De jobber. Og da måtte jeg jobbe også, sier Lars.

— Mener du at bier i byen holder deg rusfri?

— Ja, biene må ha mat og omsorg. Akkurat som deg og meg. Og for meg er det utrolig meningsfylt arbeid å holde på med bier og honningproduksjon. Jeg må opp hver dag. Jeg kan ikke sitte hjemme og drikke.

— Uten den tilliten Jobben og Frelsesarmeen viser meg, så hadde jeg ikke hatt noe å gå til. Og nå blir jeg utdannet birøkter. Hvem hadde trodd det, sier Lars.

— Men du nevnte noe med at du var blitt vant til kameraer. Hva mener du med det?

— Jo, TV2 og et kamerateam har fulgt meg en stund. Det var merkelig til å begynne med, men det er utrolig hvor kjapt man blir vant til å ha kamera og mikrofon oppi ansiktet mens man jobber. Du får følge med på TV2 i jula. Da er jeg på TV. Jeg er den nye rikskjendisen, ler Lars.

— VårtOslo må ringe Petter Stordalen

— Og så strømmer sikkert tilbudene på etterpå. Om å være med i alle mulige underholdningsprogrammer i alle kanaler. Og jeg kjører på og sier ja til alt! Absolutt alt, ler birøkteren fra storbyen.

— Men du som skriver i avis, hør her, jeg har en kjempeidé du kan hjelpe oss med. Nå lager vi bikuber på samlebånd for å minst tidoble produksjonen neste år. Kan ikke du skrive at Petter Stordalen bør ta kontakt. Egentlig bør jo dere i VårtOslo ringe Petter Stordalen.

— Da kan Jobben og Frelsesarmeen spørre om vi kan ha bikuber på toppen av hotellene hans her i byen. Hadde ikke det vært kuult, eller?!

— Jeg er helt sikker på at Petter Stordalen er med på det. Han er jo en fin fyr, sier Lars med super-entusiasme som nesten overgår hotellkongens velkjente iver og glød.

— Omar har omsorg for alle

Arbeidsdagen er slutt på Jobben i Arups gate 5. Men i morgen stiller folk på jobb igjen. Opprop presis klokka halv ni. Er du ikke på plass tidsnok, så får du komme igjen i morgen.

— Vi stiller krav. Men kravene må tilpasses hver enkelt bruker. Folk er forskjellige. Det er egentlig ikke mer komplisert enn det. Jeg liker å si at vi ser hele mennesket her på Jobben. Hver og en har like stor verdi, sier Jorunn Mathisen.

På vei ut støter vi på Omar igjen. Han smiler like bredt og holder opp et magasin som Dagens Næringsliv har laget. Der er Omar portrettert. VårtOslo klarer ikke å la sjansen gå fra oss. Vi må ha et bilde av av Oslos mest sjarmerende "rasta man" sammen med bildet Dagens Næringsliv har tatt av samme rastamann. Og Omar er ikke vond å be.

— Omar er helt utrolig, sier Jorunn Mathisen.

— Han har enorm omsorg for alle her på huset. Han hjelper folk til lege og tannlege. Og han passer på meg. Nå har Omar gitt meg noen svarte frø og noe olje som skal forebygge forkjølelse. Jeg tør ikke la vær å ta det. Så frøene blandes i yoghurt. Jeg kan ikke skuffe Omar, sier sjefen for Jobben i Gamlebyen.

12. desember besegler Oslo bystyre Jobbens skjebne når budsjettet for 2019 behandles. Alt tyder nå på at Ap, SV, MDG og Rødt vil kutte fire millioner i kommunal støtte til Frelsesarmeens arbeidstiltak i Arups gate 5 i Gamlebyen.

Forøvrig, hvis du lurer på det; etter endt arbeidsdag får Jon Arvid 150 kroner i hånda. Da har han brukt dagen til å rydde fortau og gater etter deg og meg.