Trusler og vold i kommunale boliger. – Det vi ser nå er et resultat av en mangeårig svikt i den kommunale boligpolitikken

Byens 11.000 kommunale boliger, som huser vel 25.000 mennesker, favner bredt. En blokk med kommunale leiligheter kan inneholde alt fra barnefamilier til beboere med hard rusproblematikk og store psykiske rusproblemer. Dette kan skape et bomiljø hvor enkelte føler seg utrygge.

Tom Gjellum, som bor i en kommunal bolig på Bogerud, mener det er et problem at personer med aktiv rus får kommunal leilighet, uten tilstrekkelig tilsyn. Det fører, ikke sjelden, til bråk og utrygghet for leietakere som bor i nærheten.

Håndverkere stiller med livvakter ved arbeid i kommunal bolig på Torshov. Møter trusler om vold

— Jeg er konstant redd for vold og trusler, men tør ikke ringe politiet, for da blir det represalier. I forrige uke ble jeg tatt kvelertak på fordi jeg klaget over høy musikk, sier «Oscar», som bor i Torshov-gården.

– Mitt inntrykk er at mange hadde det bedre på institusjon. Nå er det personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri i alt for mange kommunale boliger, mener han.

– Er i alarmberedskap hele tiden

Gjellum, som sitter i Boligbyggs beboerråd, mener problemene vi ser nå er konsekvensen av en politikk som fører helt tilbake til 1990-tallet. Politikerne ønsket å spre personer med denne type utfordringer ut i kommunale boliger.

Han mener det har blitt verre de siste årene. Og verst i store kommunale leiegårder, som i Skøyenkroken, i Johan Scharffenbergs vei på Skullerud og i Maridalsveien. Alle har mange rusmisbrukere på samme sted.

– For sånne som meg, en eldre mann med langvarig kronisk sykdom, er det veldig slitsomt. Når man bor i en kommunal boligblokk er man i alarmberedskap hele tiden. Jeg vet ikke hva som venter meg rundt neste hjørne, sier han.

Institusjonsplasser legges ned

Ifølge Gjellum har mange rusbrukere i Oslo tilgang til institusjoner med døgnbemanning og helsepersonell.

– Her får de lov å ruse seg, men de får ikke lov til å ta med seg kompisene sine. Jeg synes man burde ha flere slike institusjoner. Dessverre bygges de ned. Og jo flere rusmisbrukere som bosettes i bydelene, jo mer trusler og vold er resultatet, mener han.

Fredensborg hus, som har 32 av disse plassene, ble lagt ned for ett år siden. Antallet plasser skal, i tråd med bystyrets vedtak, reduseres gradvis fram mot 2030, parallelt med at tilbudet i bydelene trappes opp.

– Så problemet er at byrådet ønsker å vri ansvaret over på bydelene, mens det er for få akuttplasser i sentrum, mener Gjellum.

For få kommunale boliger og ustabile bomiljøer

Anne-Rita Andal, avdelingsleder for bomiljø i Leieboerforeningen, sier at hennes inntrykk er at det har blitt verre de siste årene.

Hun bekrefter at kommunen ønsker bosetting av folk med rusproblemer i «trygge boliger» istedenfor institusjoner, og henviser til Strategisk rusplan for Oslo kommune og Temaplan for kommunale boliger.

– Problemet er for få boliger, og ustabile bomiljøer med mange som har utfordringer. Jo flere på samme sted, jo verre er det. Vi trenger flere tilrettelagte boliger, med mer spredning rundt om i byen, mener hun.

Kommunen har ikke nok ressurser til å kjøpe flere boliger. Dette blir enda dårligere framover, ettersom det i statsbudsjettet for 2023 foreslås at ordningen med husbanktilskudd til utleieboliger blir permanent avviklet.

Ifølge Oslo kommune vil det i perioden 2023 til 2025 være midler til kjøp av totalt 117 boliger, det vil si opp mot 100 færre boliger enn planlagt før det ble kjent at Husbanktilskuddet er foreslått fjernet.

– Rusmisbrukere bør ikke plasseres i et belastet rusmiljø. Bydelene har en del verktøy, men de kan bare i noen grad dempe problemene, ikke løse dem. Det vi ser nå er et resultat av en mangeårig svikt i den kommunale boligpolitikken som har ført til for få boliger og for mange med utfordringer, som også bor for konsentrert, mener Amdahl.

– Rusmisbrukere var tryggere før

Også Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for Human narkotikapolitikk, sier det har blitt verre på grunn av avinstitusjonalisering og desentralisering, og med bosetting i egne bydeler.

Mange av dem med rusproblemer hadde bedre tilsyn tidligere. Det er for få skjermingstiltak igjen. Noen trenger ekstra oppfølging som de ikke får, sier Knutsen.

Knutsen påpeker at mange har utfordringer med både rus og psykiatri.

– Dette er personer i svært krevende livssituasjoner. Problemet er ghettoisering. For mange med samme problemer på samme sted, fører til dårlige boforhold og ekstra utrygghet. Min erfaring er at noen bydeler håndterer dette dårligere enn andre, sier han.

– Problemet er også at andre sårbare blir plassert sammen med mennesker som har disse problemene.

Han mener en løsning kan være at bydelen oppretter en base i de større kommunale gårdene og blokkene. Som ved Stovnersenteret 14-16.

– Det kan gi en type tilsyn, fellesskap, og sosial- og helsetilbud tilsvarende det de hadde på institusjonene. Som trolig vil dempe disse utfordringene. De har også en erfaringskonsulent på Stovner som bidrar i oppfølgingen, forteller han.

Plass på institusjon er midlertidig

Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Rina Mariann Hansen (AP), ønsker at personer med rusproblemer får bo trygt og godt i eget hjem. Her skal de kunne klare seg mest mulig selv, med bistand fra bydelen til rusbrukere, psykisk helse og bo-oppfølging.

På spørsmål om de har lykkes med dette, gitt konsekvensene av denne politikken for andre leietakere i kommunale boliger, svarer Hansen at det ikke er greit at noen opplever at det er utrygt å bo i kommunal bolig.

– Sammensetningen av bomiljøet bør tas hensyn til så langt det er mulig. Men årsaken til utryggheten denne beboeren opplever kan nok ikke tilskrives utviklingen på rusfeltet alene, sier hun.

Hansen legger til at de de aller fleste av Oslos innbyggere som trøbler med rus ikke bor i en rusinstitusjon i dag. De lever i en bolig de har selv har skaffet eller i en kommunal bolig. Hun påpeker at opphold på en rusinstitusjon er tidsbegrenset, og oppholdet tilbys på bakgrunn av at bydelene har vurdert den enkeltes behov og fattet vedtak om institusjonsplass.

Peker på beboerråd

Hansen sier at alle bydeler har etablert oppfølgingstjenester eller ambulerende team for å gi oppfølging i egen bolig til personer med rusproblemer.

– Vi har nylig utarbeidet en egen Oslostandard for bomiljøarbeid. Denne beskriver faglige føringer for likeverdige tjenester og god kvalitet i bomiljøarbeidet.

Hansen vektlegger også at de som bor i kommunale boliger skal ha mulighet for deltakelse og få den bistanden de trenger for å opprettholde et godt bomiljø.

– Et eksempel er bydel Gamle Oslo, hvor borettslag som ønsker å bidra til gode møteplasser og et tryggere bomiljø kan søke om tilskudd. Bydelen har opprettet nabolags-kontakter som driver oppsøkende arbeid. Boligbygg har etablert et eget beboerråd. Her kan beboere ta opp saker som angår leietakerne, med ledelsen.

Færre institusjonsplasser

Oslo kommune disponerer i dag 605 rusinstitusjonsplasser. Disse kommer i tillegg til plassene for rusbehandling i spesialisthelsetjenesten.

— Vi følger utviklingen på feltet nøye, sånn at vi kan gjøre tilpasninger i institusjonstilbudet.

Hansen sier det er ledige plasser i rusinstitusjonene kommunen disponerer i dag, selv om det er ulikheter mellom ulike kategorier av plasser.

– I 2023 skal det lages en handlingsplan for rusinstitusjonene for de neste par årene. Dette skal bidra til at bydelenes etterspørsel imøtekommes på en god måte, sier hun.

Ikke godt nok tilbud

– Fremskrittspartiet mener i motsetning til byrådet at kommunen skal sørge for nok døgnplasser og institusjoner som kan ta vare på de rusavhengige som trenger det over kortere eller lengre perioder.

Det sier Aina Stenersen, nestleder i Frps bystyregruppe.

Hun mener kommunen ikke har et godt nok tilbud til mange i denne gruppen, slik at de kan få god nok hjelp hjemme. Hun er opptatt av at mange trenger stabilisering, ro, fagfolk og mulighet for oppfølging døgnet rundt.

Hun mener det er feilslått av byrådet å vri tiltak bort fra sentrum og peker på at det i sentrum er naturlige knutepunkter med mange gode tiltak, som Jobben til Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon 24/7, Eikaklinikken, Bakhagen på Prindsen mottakssenter og legevakten.

– Her ligger det mye kompetanse, og det er sosiale møteplasser og trygghet for brukerne. Det er ikke bare bare for bydelene å bygge opp dette. Rusavhengige er, som alle andre, unike, og kan ikke kun oppholde seg i sin bydel, sier Stenersen.