Ordfører Marianne Borgen syntes besøket i bunkeren var tøft. Hun går nå av som ordfører i Oslo, men lover at hennes politiske engasjement vil fortsette.Foto: Anders Høilund
Ordfører Marianne Borgen åpnet gripende utstilling om okkupasjonstiden, på et helt unikt sted: – Viktig å lære av historien
– Mye av det som er her aktualiserer hva som skjer i Europa på en rett ut voldsom måte. Det er å håpe at et besøk her vil gi energi og håp om å løse oppgavene vi får framover.
Ordfører Marianne Borgen (SV) sto for den offisielle åpningen av
utstillingen «Det var her det skjedde» i bunkeren under Oslo Handelsgymnasium.
Målgruppen for utstillingen er elever i ungdomsskolen og den
videregående skolen, men også et allment publikum.
Ta de riktige valgene
– I en urolig verden er det viktig å lære av historien. Jeg
er glad for at vi får vite om hva som skjedde her. Vi har et valg. Hat,
rasisme, antisemittisme og fremmedfrykt lever rundt oss i byen i dag, og museet
vil hjelpe oss til å ta de riktige valgene. Museet vil gi barn og unge en
beskjed om at vi kan finne løsninger som består av mer enn yoga. Kunnskap er
viktig. Dette museet vil være med på å la oss forstå, det vil gi informasjon om
Oslos historie, sa Marianne Borgen i åpningstalen.
Etter en omvisningsrunde i bunkeren, måtte den avtroppende ordføreren
tilstå at inntrykkene fra de autentiske lokalene ble voldsomme. Borgen tok seg
god tid i rommet som handlet om dagens situasjon, og hvordan demokratiet angripes med falsk informasjon og konspirasjonsteorier.
Annonse
Voldsomme inntrykk
– Mye av det som er her aktualiserer hva som skjer i Europa
på en rett ut voldsom måte. Det er å håpe at et besøk her vil gi energi og håp
om å løse oppgavene vi får framover. Jeg går av som ordfører, men jeg kan love
at engasjementet mitt blir ikke borte, sa Marianne Borgen etter museumsbesøket.
Kampen mot likegyldighet og vanskelighetene med å sortere unna
falsk informasjon, propaganda og konspirasjonsteorier i fra rene nyheter, opptar
18-åringene Hedda Ludvicke Tomassen, Agnes Ulrichsen og Nilas Sand, som alle er
elever ved Oslo Handelsgymnasium. At Norge ble holdt i jerngrep gjennom fem år,
styrt fra lokaler rett under deres skolehverdag gjør inntrykk, har vært en
øyeåpner.
– Jeg er veldig opptatt av politikk, men ikke alle er det.
Noen unge vil nok si, hæ, er det krig i Ukraina? Det vanskeligste i dag er å
sortere ut informasjon. Informasjonen vi får, kommer stort sett fra sosiale
media, og det er ikke lett å vite kildene bak informasjonen, sa Agnes Ulrichsen,
og satte fingeren ganske presist på hva som er ett av demokratiets største
utfordringer i dag.
Alle tre er sier at det er viktig å engasjere seg, og at
museet vil kunne være en øyenåpner for unge mennesker.
– Vi åpner bunkeren, og har satt i stand museet fordi det
var her det skjedde. Vi startet dette fordi vi satt på en viktig lokalitet,
hvor det var en god mulighet til å formidle viktig informasjon. Lokalene gir
oss ganske enkelt en anledning til å fortelle en historie som både er lokal og
nasjonal, sa prosjektleder Harald Skottene.
I 1940 var skolebygget ennå ikke tatt i bruk da tyskerne
flyttet inn. Inne i den sju rom store bunkeren, er ingenting forandret. Det
blir forklart hvorfor noen av ideologiske eller helst økonomiske grunner
valgte å støtte okkupasjonsmakten.
Besøkende får også prøve å svare på spørsmål
som viser dilemmaer befolkningen i Norge kom opp i, og de kan lese stortingsrepresentant
Kamzy Gunaratnams berømte sitat: «Likegyldighet er din verste fiende. Hvis ikke
du sier ifra, hvem skal gjøre det da?»