Josefine Dragenes Reinbakk får uforbeholdent skryt av fugleeksperter for måten hun behandlet og reddet duen Karl Jr. Foto: Morten Lauveng Jørgensen
Elever kastet isklumper på en due. Men Kuben-elevene Aurora og Josefine reddet den skadete fuglen
� Det var midt i skoletiden, vi skulle ha time og jeg sto med en skadet due i hendene. Hva skulle jeg gjøre? Uten hjelp ville fuglen helt sikkert dø. Jeg kunne ikke slippe den fra meg, sier Josefine (16).
Etter at noen elever kastet isklumper på en forsvarsløs due, gjorde Kuben-elevene Aurora Riiber Wisløff og Josefine Dragnes Reinbakk alt som sto i deres makt for å redde den skadete fuglen. Etter fire uker var Karl jr. tilbake på vingene.
16-årige Josefine, elev ved frisørlinja på Kuben videregående skole, stod midt i et dilemma. Venninnen Aurora hadde brakt henne en skadet due fra under en benk utenfor skolen.
Noen elever hadde kastet isklumper på den forsvarsløse fuglen. Aurora visste at Josefine hadde forsøkt å redde en due tidligere og at hun hadde kunnskap om hva som måtte gjøres. Aurora puttet fuglen i veska, gikk inn på skolen med den, og ga den til Josefine.
Nå sto Josefine med fuglens liv i sine hender. Et livredd lite fuglehjerte banket inne i den lille fjærballen Josefine hadde i hendene.
Annonse
Skeptiske lærere
Hun kontaktet rådgiveren sin, Martine Lunde Sørensen, som skvatt og skrek opp da hun fikk se den skadete fuglen, men hjalp til med å skaffe ytterligere hjelp.
Josefine hadde regnet med at hun ville reagere på den måten, men rådgiveren fikk tak i en annen ansatt på skolen. Han kom med en eske, og Josefine og Aurora la fuglen nedi. Men da han ville ta med seg esken og fuglen, nektet Josefine.
Ville de la den dø?
— Den fuglen var mitt ansvar nå, jeg kunne ikke la noen andre, som kanskje ikke visste noe om hva fuglen trengte, overta. Skulle de bare la den ligge å dø i esken, og så kaste den i søpla etterpå? undrer Josefine.
Flere lærere kom til. De ville ha esken og dro i den, men Josefine holdt godt tak i esken med fuglen. Både hun og Aurora er kjent på skolen for å ha sterke meninger, for å stå på sitt og for å si hva de mener.
Josefine sitter framoverlent på stolen. Vi intervjuer henne på Storo-senteret like ved der hun bor. Hun tar en liten slurk kaffe. Hun forteller med hendene og med stemmen. Hun har en historie å fortelle.
Trenger varme mer enn noe annet
— Det en slik fugl trenger mest av alt er varme, ikke vann eller mat. Jeg trengte en tomflaske jeg kunne fylle med varmt vann og legge inntil duen. Jeg måtte lete nedi søppeldunkene for å finne en. Det var mye griseri nedi søpla. "Når du orker å holde en halvdød due i hendene, orker du å lete nedi søpla også", var det noen som sa, erindrer skoleeleven.
— Esken med fuglen ble satt på et stille sted, og med en gang jeg var ferdig med skolen tok jeg den med meg hjem. Der kom Agnes Pysz fra FugleAdvokatene og hentet den.
Den første fuglen Josefine hadde levert til FugleAdvokatene hadde hun og en kamerat kalt for Karl. Det syntes de var akkurat passe ironisk. Karl døde, og til hans minne ble denne nye fuglen hetende Karl jr. Etter fire uker med pleie var Karl jr. på vingene igjen.
Fikk se Karl jr. fly
— Jeg fikk tilsendt en video fra FugleAdvokatene som viser Karl jr. idet han forlater buret og flyr ut av det åpne vinduet. Ut i friheten, sier Josefine Dragnes Reinbakk.
Tanken på at noen faktisk plaget fuglen med å kaste is på den, plager Josefine.
— Jeg får helt vondt inni meg av å tenke på at noen gjør slikt. Det gir meg en dårlig følelse, sier hun, og følger opp med at det kan være en sammenheng mellom det å plage dyr, til det å plage medmennesker. Hun regner seg som emosjonell, og i situasjonen med Karl jr., tenkte hun ikke på annet enn å redde fuglen. Dens skjebne var, bokstavelig talt, i Josefines hender.
FugleAdvokatene er byfuglenes talspersoner
— Det bekymrer oss hos veldig at ungdommer som ser en fugl i nød velger å kaste is på den. Her det noe grunnleggende galt. Unge mennesker som plager dyr er noe som må tas på alvor. Forskning viser at ungdom som skader dyr senere har lettere for å skade mennesker, sier FugleAdvokatenes Agnes Pysz.
— Vi ser at det er nødvendig å spre kunnskap om fuglene i byen. FugleAdvokatene ble opprettet i 2018, men vi drev med fugleredning også før det, sier Agnes Pysz.
FugleAdvokatene er byfuglenes talspersoner. Jus er ikke disse advokatenes område, men de har også gått til anmeldelse av forhold.
Plikt til å hjelpe
I loven om dyrevelferd står det at enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er skadet, skal så langt som mulig hjelpe dyret.
— Vi er en kjerne på seks personer i FugleAdvokatene, i tillegg til 25-30 personer som til som frivillige. Vi har ikke noe fuglesykehus, men vi har kunnskap om hvordan vi best kan rehabilitere en skadet fugl. Organisasjonen drives med tilsyn fra leder og veterinær Monika Kalleklev, forteller Pysz.
Lager spleiselag for pasientene
Pysz og FugleAdvokatene er frustrert over at villfugler som blir levert inn hos veterinærer kan bli avlivet uten at de blir undersøkt på forhånd. Å avlive en skadet due gjøres gratis, mens det å ta et røntgenbilde av en skadet vinge koster ett tusen kroner. Å rehabilitere en brukket vinge tar vanligvis rundt seks uker.
— Prisen for et røntgenbilde av en skadet vinge er på 1000 kr. Deretter kan det komme ytterligere veterinærregninger. Det er klart at alle ikke har økonomi til å klare dette, men vi lager spleiselag for pasientene våre, sier Pysz.
Byengler, ikke flyvende rotter
— Duene i byen er ikke smittespredende, flyvende rotter. Vi kaller de heller for byenglene våre, sier Pysz
FugleAdvokatene får inn fugler fra hele byen. Det er mest duer, men måker, kråker og skjærer trenger også hjelp fra tid til annen.
— Vi får henvendelser på Facebook eller e-post om at det finnes en skadet fugl. Vi har ikke noe utrykningsmuligheter. Vi har alle vanlige jobber, så ofte når vi kommer til stedet der den skadete fuglen er observert, så det for sent, eller fuglen har fløyet. Vi skulle ønske at folk har kunnskap om å ta vare på disse fuglene selv. Derfor er kurs og opplysningsarbeid en viktig del av arbeidet vårt, forteller Pysz.
Pysz finner fram en tøy-due fra ryggsekken sin. Med den demonstrerer hun hvordan ei due lettest behandles. Hun holder dua med begge hender, slik at vingene holdes tett inntil duekroppen.
Ei skadet due kan du forsiktig putte i ryggsekken, du kan ha den under jakka eller bære den i hendene. Den vil forholde seg rolig. Blir den levert inn til en av FugleAdvokatenes frivillige, vil den få et stort bur, mat, varme og godt stell.