Tøyenløftet tester nå ut et demokratieksperiment. Beboere på Tøyen får stemme over tildelingene i budsjettet

Det spesielle møtet fant sted på Aktivitetshuset K1 og bar tittelen "Tøyens folkebudsjett". Folkebudsjettet er en form for deltakende budsjettering. Det vil si at beslutningsmakten flyttes fra organer, komiteer, byråkrater og lokalpolitikere direkte til folk.

I denne omgang hadde beboerne 200 000 blanke kroner å dele ut til miljøprosjekter for og av lokalmiljøet. Pengene kommer fra Områdeløft Tøyen, og det er første gang deltakende budsjettering testes ut i Oslo.

Hvem som helst hadde muligheten til å foreslå prosjekter, så lenge ideen dreide seg om et miljørettet tiltak som ville komme lokalsamfunnet på Tøyen til gode. Ifølge Tøyenrådet er målet en mer transparent og lokalt forankret tildelingsprosess for Områdeløftets midler.

Fra sykkelverksted til koserom

17 miljøforslag ble presentert og favnet alt fra etablering av sykkelverksted til slyng- og klatreplanter i byrommet, vegansk matbutikk, hageparseller og koserom på biblioteket på Tøyen skole.

Forslagene kommer fra engasjerte beboere, både barn, ungdom og voksne. I tillegg har en rekke lokale organisasjoner og grupper levert inn sine ideer.

Agnes Nærland Viljugrein er medlem av oppvekst-, kultur- og nærmiljøkomiteen i Bydel Gamle Oslo. Hun holdt et innlegg i starten av møtet, og innrømte at rollene ikke var helt som de pleier.

– For en gangs skyld er det ikke vi politikere som skal bestemme hva pengene skal brukes til, sa hun fra scenen.

Tøyen-ungdom vant

Tøyens folkebudsjett er et demokratieksperiment for å se hva som skjer når vanlige folk får bestemme over budsjettet.

Etter presentasjonene fikk de oppmøtte stemme på sine favoritter.

I denne omgang var det åtte prosjekter som kunne slippe jubelen løs. Av disse var det K1DS som fikk aller flest stemmer. Ungdomsverkstedet og Byverkstedet står bak forslaget, som går ut på å skaffe deltidsjobber til Tøyen-ungdommen.

Gjør at flere kan engasjere seg

Einar Braathen er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har forsket på deltakende budsjettering, blant annet i Brasil, i flere år. I tillegg prøvde han i 2005 å få til en prøveordning med deltakende budsjettering i Oslo. Den gangen ble det stoppet i bystyret, men han håper pilotprosjektet på Tøyen kan føre til flere lignende tiltak.

– Det er artig å se at det kommer opp igjen nå, sier han.

Han mener en av de store fordelene med deltakende budsjettering er at flere kan engasjere seg.

– De sitter bare de ukene eller månedene prosjektet varer. En politiker velges for fire år. Dette gjør det mulig for flere å gjøre en innsats i lokalpolitikken når det passer i livet deres.

Han håper pilotprosjektet på Tøyen blir sett på som noe positivt, og at man på sikt kan få mer deltakende budsjettering innenfor flere sektorer.

En inkludert og engasjert befolkning

Sarah Prosser er spesialrådgiver i sosialt entreprenørskap og innovajon i Områdeløft Tøyen, Bydel Gamle Oslo. Det var hun som foreslo at deler av midlene kunne deles ut av Tøyen-folket selv.

– Vi vil ha en inkludert og engasjert befolkning. Deltakende budsjettering kom opp som en måte å informere og skape medvirkning på, forklarer hun.

Growlab Oslo har administrert store deler av prosjektet. Prosser mener det er viktig at kommunen ga fra seg noe av kontrollen.

– Hvis vi hadde gjort det selv, hadde dette blitt nok et offentlig tiltak som kom ovenfra.

– Det er mye umyndiggjøring av folk

Prosser kommer opprinnelig fra Skottland, der deltakende budsjettering virkelig er i vinden. Ambisjon der er at en prosent av budsjettene skal fordeles gjennom deltakende budsjettering innen 2021.

– Jeg håper folks tankegang endrer seg litt, og at flere tenker over hva som er reell medvirkning og involvering. Det er mye umyndiggjøring av folk, sier hun.

Prosser håper også prosjektet kan få positive ringvirkninger i lokalmiljøet.

– Jeg håper det blir flere samarbeidsprosjekter. Mange jobber med de samme sakene, og under et sånt møte kan folk treffes og snakke sammen og bygge nye bånd. Man får et sterkere nabolag ut av det.

Disse prosjektene fikk støtte:

• K1DS av Ungdomsverkstedet og Byverkstedet
• Tøyen Slyngplantesyndikat
• Kulmis: Delt erfaring av Kulmis
• En offentlig mangfoldshage av Nabolagshager og Kompass & Co
• Sykkelfamilien av Verksted på hjul
• Style Your Hive av Omattatt
• Mekkeboden av Anneli, Margrethe og Solveig
• Bilfritt Tøyen av Nedenfra