Afghanske jenter risikerer livet i fjellene med Oslo-byråkrat

Oslo-byråkraten Thomas Lund reiser med fem afghanske jenter på ekspedisjonstur i hjemlandet deres. 

Målet er å styrke selvtilliten til jentene, noe som forhåpentligvis vil ha ringvirkninger for kvinners rettigheter i Afghanistan.

Thomas Lund oppdaget Raha Moharrak via et TV-program, den første saudi-arabiske kvinnen som klatret i Mount Everest. Han ble imponert over påvirkningen Moharrak hadde hos unge jenter i ettertid. Gjennom henne hadde de fått styrken til å spørre sine fedre om å få sykler.

Han ønsker at jentene han tar med på tur skal stå i front, og være viktige symbol på hva som er mulig å gjøre som afghansk kvinne. På den måten håper han at flere kvinner tørr å bruke rettighetene sine.

— Jeg har drevet med klatring lenge, og jeg tenkte at det var en måte jeg kunne bidra til kvinners rettigheter på, sier Lund.

Vil bryte hverdagsrutinene

Lund føler en plikt til å bidra. I noen uker skal han forlate jobben i Utlendingsdirektoratet, og familien. Men det er også en annen grunn til at han vil reise. Lund er ivrig etter å bryte opp hverdagsrutinene for å minne seg selv på at han er i live.

— Jeg lever et rutinepreget liv som går på automatikk. Som mange andre er jeg ikke god på å bryte ut av hverdagsrutinene.

Lund mener at en blanding av kulturer utfordrer tankerammene og bryter rutiner.

— Selv om det kan være slitsomt at andre tenker annerledes, er det nødvendig for at man utvikles.

Afghanistan er mer enn bare Taliban

Afghanistan er ikke et tilfeldig valg. Det hele startet med at Lund ble fascinert av det flerkulturelle. Det ga nye impulser og utvidet horisonten hans. Han begynte å studere sosialantropologi, som sikret han en jobb i Utlendingsdirektoratet. Her har han fått kjennskap til Afghanistan - både til folket og landet.

— Afghanistan ser kanskje skummelt ut på avstand, men når man kommer inn føler man varmen. Det er ikke Taliban man ser eller opplever, men et fantastisk klima, nanbrød og kebab, og mange blide mennesker i gatene.

Kombinasjonen av interessen for å hjelpe og klatre, førte ham til den afghanske/amerikanske organisasjonen Ascend-Athletics. De har som mål å styrke afghanske jenters selvtillit, og lede kampen for kvinners rettigheter gjennom fjellklatring.

Lærer jenter å være ledere

Han har etablert den norske avdelingen Ascend Athletics Norway. De rekrutterer afghanske unge kvinner og gir dem klatre- og ekspedisjonstrening. De bruker mye tid på fysisk aktivitet, men også endel tid i klasserommet.

Der lærer jentene hvordan de kan være ledere og rollemodeller for andre jenter. Under opplæring av den tyske Sivile Fredstjeneste har de utviklet selvtillit ved å framføre sine egne historier og støtte hverandre.

Et 5000 meter høyt fjell ble besteget av gruppen i fjor, i år øker de høyden enda litt til.

Fem afghanske jenter drar på ekspedisjonstur i fire uker med Lund og partneren Sajan Holmgren. Målet er å bestige et over 6000 meter høyt fjell i den afghanske villmarken.

Prosjektet har kostet Lund rundt 200.000 kroner av egen lomme. Her er hans crowdfunding-side, som også gir andre anledning til å støtte prosjektet. Støttespillere har allerede donert 43 020 kroner.

— Til neste år har jeg ikke anledning til å bruke så mye tid eller penger på det. Jeg har også en familie som er avhengig av meg.

Jentene tar en høy risiko

Lund er gift med to barn. De har støttet hans ferd og visjon så langt, men kona er bekymret for konsekvensene kvinnene kan bli utsatt for i ettertid.

— Dette er fem ugifte jenter, i aldersgruppen 17-25 år. Jentene står i fare for å bli trakassert fra personer med ekstreme holdninger, særlig med tanke på at de reiser med to menn.

Det er også faktiske farer under turen. Det kan være militantekstremister eller kriminelle på veien, og derfor kan ikke sted eller tid bli opplyst. I tillegg er det alltid farer forbundet med å klatre.

Det viktigste er å komme hjem

Til tross for det er jentene villige til å bli med, ettersom de får mye ut av det. Lund risikerer også endel, men er villig til å ta risikoen så lenge sikkerheten kommer først.

— Hjemme er jeg bare en byråkrat, en liten brikke i puslespillet. Med dette prosjektet kan jeg kanskje påvirke noen positivt. Jeg er villig til å ta risikoen, og har støtte fra familien min. Dersom sikkerhetssituasjonen blir for stor kommer jeg ikke til å dra. Det viktigste er å komme hjem igjen til familien min.

Lund avslutter med å si at det er jentene som tar den største risikoen hver dag, i Afghanistan.