– Jeg hater å være bipolar, det er helt fantastisk!

Tenk deg at du våkner opp en morgen og har fått et par lilla hjemmestrikka ullsokker av bestemor. Reaksjonen din er en ekstrem lykkefølelse, voldsom entusiasme, opprømthet og eufori.

Du føler deg megaforelsket og som en lottomillionær, samtidig som lykkerusen varer over uker. Digg, ikke sant?

At det eksploderer i hjernens lykkesenter av bestemors lilla sokker? Hvem vil ikke ha den følelsen? Men dessverre kommer ukene med bestemors fantastiske sokker med et ultimatum:

Du må ligge i et badekar stappfylt av isbiter, busene til en hel barnehage, et par døde rotter, en død klapperslange, oster gått ut på dato, litt bæsj, katteurin og en dæsj av odøren til mattelærerens ånde.

Det toppes med forsvarets sure sokker fra helvetesuka som har vært innom en av de kannene til seriemorderen Jeffrey Dahmer. Der må du ligge på ubestemt tid. Litt av et dilemma? Hva hadde du valgt, valgt det bort?

Lidelse de ikke blir kvitt

Jeg kjenner et par som har det sånn, bare verre og de kan ikke velge. Alex og Stig må leve med dette resten av livet.

Alexander Trøen er 36 år - Spillnørd, verdensromsentusiast, ufør, bipolar og Crazy Catman.

Stig Bech er 55 år - Styremedlem i Bipolarforeningen, bipolar, toppadvokat og partner i Advokatfirmaet Wiersholm. Han har i flere år blitt kåret til landets fremste advokat innen fast eiendom i finansavisens advokatundersøkelse. I 2020 sto han frem som bipolar i Dagens Næringsliv. Med åpenheten rundt lidelsen håper han på å bidra til å alminneliggjøre psykiske lidelser.

To kontraster med kontraster

Alexander Trøen og Stig Bech er bipolare. Utad to kontrastfylte menn med helt ulike liv. De er like kontrastfylte som lidelsen de sliter med, for sykdomsbildet deres er som natt og dag, svart og hvitt, yin og yang eller to ulike dråper vann. Men begge er jo en dråpe med vann.

De har i hvert fall én ting felles, en lidelse som preger hverdag, helg, uker og måneder. Den preger hele livet. De er på helt ulike stadier i både hode og håndtering av mestringsstrategier. Derfor takler de lidelsen på helt ulike måter.

Der Stig har landet på en strategi som han konsekvent bruker og som holder lidelsen i sjakk, er Alex akkurat nå er i en tilstand hvor han er ambivalent til strategier og livredd for å miste kontrollen som han har hatt så lenge.

Kontrasten er stor mellom en uthvilt, stabil Stig på Aker Brygges mest fancy kontor og en sliten Alex jeg møter på brun pub og som frykter å være på vei inn i en depresjon.

Mestrer ikke mestringsstrategien

Alex sitter på pub og er sliten. Han er ikke påvirket akkurat nå, men beskriver tilstanden sin som stabil minus. Han frykter han er faretruende nære en depresjon. Han har selvinnsikt, er åpen og veldig oppegående med tanke på den dårlige formen han er i.

Egentlig lever han bedre med lidelsen enn noen gang før. Gjennom hjelp og behandling har han fått en dypere innsikt i hva han sliter med og hvordan han skal takle det.

Allikevel er det en god vei å gå før han kan si at han lever godt og trygt med lidelsen og at han takler den med glans, for det gjør han ikke akkurat nå. Han fikser ikke den viktige mestringsstrategien, selv om han etter et langt opphold i behandling for rus og psykisk lidelse har flere mestringsstrategier å forholde seg til.

Han er opptatt av åpenhet og sier at jevnlige samtaler om følelser med et annet menneske er veldig viktig. Det samme er rutiner, struktur og medisiner, som han ikke klarer uten.

Han må være på vakt for faresignalene. Signaler som å slurve med medisiner, begynne å drikke, droppe psykologavtaler, møter med NAV, å drite i både klesvask, oppvask og egen hygiene.

Denne gangen er ikke drikkingen utløst av triggere. Han vet ikke hvorfor han er semidestruktiv, han er bekymret. For han har slurva med medisiner, han har droppet psykolog to ganger på rad, han har drukket og klesvask, oppvask og egen hygiene er ikke viktig akkurat nå.

Tar han seg en skikkelig fyllekule, kan det gå galt, den kan plutselig rekke og vare helt til han blir så ustabil at han blir farlig for seg selv og omgivelsene.

Han er ikke seg selv da, han er i en annen verden og kan finne på å gjøre ting som står i enorm kontrast til den han egentlig er, og som han skammer seg over og angrer på i ettertid.

Han hater å ikke ha kontroll over eget hode og følelser som han har så mye av, han hater at han ikke kan bestemme over egen sinnsstemning. Det har han gjort siden han var liten og ble sett på som et umulig barn ingen forsto seg på.

I andre perioder ble han sett på som en morsom, populær gledesspreder som fulgte med i timen og ble godt likt av de fleste. Verken Alex eller foreldrene forsto hvorfor han var så sint, de forsto ikke hvorfor han gjemte seg på rommet for å være i fred.

Han ble ikke sett på for noe annet enn en irriterende ramp, men også en snill og omsorgsfull gutt, uansett, han måtte vente til han ble 34 år før han ble fanget opp av systemet og endelig fikk diagnose og hjelp. I mellomtiden rakk han å utvikle et rusproblem.

— Når jeg mister kontroll over eget hode, føles det som det kommer utenfra, akkurat som jeg må forholde meg til noe utenfor meg selv som ikke kan styres. Da tenker jeg at jeg er annerledes, nå er jeg den bipolare, nå er jeg ikke der jeg skal være.

Seniorforsker Trine Vik Lagerberg ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus bekrefter at rusproblemer er vanlig. Det er flere med bipolar lidelse som bruker rus enn resten av befolkningen, og hovedteoriene om hvorfor det er sånn er at det er rusmidlene som trigger sykdommene, selvmedisinering, traumer og genetikk.

Full kontroll og null kontroll

Hodet funker optimalt, det finnes ingen problemer, bare løsninger. Han blir helt OCD og har alltid planer for dagen. Han står opp på minuttet når klokka ringer, lager lister, reiser effektivt, kommer til avtaler på minuttet, og alt han gjennomfører funker som ei kule.

Han kan gå bananas på Normal, kjøpe gode kremer, ansiktsmaske, hårmaske og stelle, stulle og pleie seg selv som en sponsa influenser på Instagram.

Humøret er på topp, og han trenger verken søvn eller alkohol. Han er urørlig, livet leker og overskuddet fyrer løs. Han er rusa på seg selv, høy på livet og fremtiden er lys. Det er fest i nucleus accumbens, han mestrer alt og livet er herlig! Alex er hypoman. Så kommer nedturen.

Til den mørke kjelleren som er like svart som eget sinn og som skal bli der på ubestemt tid. Siden Alex blir stabil av medisiner, kan han selv sette i gang en depresjon ved å gå av medisiner, og det er han ikke alene om.

Lagerberg sier at det ikke er uvanlig med selvdestruktiv adferd, som å straffe seg selv og slutte med medisiner.

— Depresjonene for det meste en forferdelig tilstand å være i, men på en paradoksal måte kan noen også oppleve noe positivt med det å være deprimert.

Alex har lyst til å bli ustabil og deppa, for å få en grunn til å drikke og pause fra alt. Han beskriver en dragning mot det mørke og liker å dyrke det. Han isolerer seg, dropper kontakt med de som følger med på han, graver seg ned i dataspill og serier, gråter av kattevideoer på Youtube eller drikker seg møkkings til spenna tar slutt og hjernen har slutta og funke.

Han blir ikke skremt av nedturen, det føles trygt, og han fortjener det. Jo vondere han får det, jo mer kjent virker det og jo mindre farlig blir det å være depressiv.

Han vil være ekkel og ønsker å bekrefte at han er ræva, at han ikke duger til noe og mestrer ingenting. Han er håpløs og hater seg selv, han er ikke verdt no. Livet er jævlig og fremtiden mørk. Hva er egentlig meningen med livet? Hva er poenget? Han vil stenge verden ute. Alex er depressiv.

— Jo vondere jeg får det, jo mer kjent virker det og jo mindre farlig blir det å være depressiv.

Når Alex har havna der, er det en lang vei tilbake til å bli den stabile, snille og kloke karen han er.

Men det finnes hjelp, og Stig Bech er en av de som gjerne vil hjelpe.

Takhøyde, åpenhet og mangfold

Den store takhøyden på Stigs fete kontor på Aker Brygge er like høy som Bechs enorme raushet, engasjement og pågangsmot. Betraktningene hans er velartikulerte, innsiktsfulle og empatiske.

Han snakker om åpenhet, mangfold, om å omfavne ulikheter og støtte folk i samme situasjon. Han kan ikke gjenta ofte nok viktigheten av åpenhet, som han mener er den avgjørende faktoren for å takle lidelsen.

— Å snakke med likesinnede som forstår gir et samhold, det er mye bedre enn å sitte inne med alle tankene alene.

I dag er Stig stabil og har relativt korte sykdomsperioder og er sjeldent hypoman. Men havner han i en oppstemt fase får han en aktivitetsboost, og det blir mye aktivitet og igangsetting på jobb.

Han utnytter de gode periodene til fordel for seg selv, elsker det hektiske og uten brems på får han ting gjort unna. Kreativiteten blomstrer og etter en ti timers arbeidsdag spinner han kanskje videre til sitt eget atelier for å produsere kunst.

Stig har det toppers. Til han ikke har det lenger.

Når Stig er nede, problematiseres alt, det engstes og han lager utfordringer ut av den miste lille detalj. Hvis han ikke har tellekanter i skapet, kontroll på økonomien, oppdager en faktura som ble feil eller ser en skjorte som er krøllete, blir han satt helt ut og det er katastrofe.

Dessverre er det de han elsker mest som rammes, det er dé som må forholde seg til Stigs periodevise mørke, og det liker han ikke. Stig har det ikke helt toppers.

Bechs hektiske mestring

Mestring for Bech er gå på riktige medisiner, snakke med psykolog, sove godt, ha sunne matvaner, trene og han MÅ ha ordning og reda og perfekte tellekanter.

Også er viktig å snakke med likesinnede, flokken som han kaller dem. Flokken forstår og gir en god følelse av samhold. Derfor kan han kan ikke gjenta ofte nok viktigheten av åpenhet.

I regi av Bipolarforeningen holder han derfor åpne treff:

— Det spiller ingen rolle hva du er i samfunnet, hva du gjør, hvem du er, om du jobber eller ikke, det har ikke noe å si, det er fint å møte likesinnede, det er givende å møte flokken, sier han sympatisk.

Lagerberg er enig med Bech om at tilbudene blir bedre og bedre, men legger til at helsetilbudet ennå ikke er godt nok og at det er mørketall. Ofte er det sånn at folk går til legen når de er deppa, men de blir ikke fanget opp av systemet fordi de ikke rapporterer om de oppstemte periodene, derfor er det viktig at legene er bevisste på det og spør.

Men det er et par ting Stig MÅ gjøre for å holde seg frisk: Jobbe som en superhelt med Jetpack, og grave seg ned i egen kunst.

Stig har alltid mestret jobb og med mye å tenke på, forsvinner også mulig selvdestruktiv tenkning og grubling. Han har aldri vært borte fra jobb grunnet lidelsen, selv uten medisiner. Når den mørkbelagte kjelleren ønsker ham velkommen tilbake og han egentlig ville være for seg selv, går han på jobb, gjør det han skal, for så å dra hjem og være deppa, mørk, innelukket og vanskelig å ha med å gjøre.

Jobben er en lidenskap og livsstil han ikke kan være foruten. Hvis han ikke fikk dyrket den herlige jobben han elsker, så ville han nok blitt mørk. Uten mulighet til å bidra med det aktive hodet sitt ville han sikkert havne rett inn i svarte natta og blitt der. Bech må jobbe, ellers blir han syk.

Hjelp til de yngste i flokken

Etter at han sto frem for tre år siden og ble styremedlem i Bipolarforeningen, har Stig et brennende engasjement for å hjelpe andre i flokken med tips og råd. Bechs åpenhet har ført til tilbakemeldinger i sosiale medier og på mail.

Mange tusen har tatt kontakt, og Stig ønsker spesielt å hjelpe unge som strever og som ønsker svar på tunge spørsmål. Det kan for eksempel være en bekymret student som tenker på fremtiden sin, en som er tidlig i studieforløpet og rett og slett lurer på om det er mulig å studere til advokat.

Er det mulig å fungere som advokat når ryggsekken allerede er så full av slitsomme psykiske utfordringer? Det er ikke noe annet enn et soleklart JA fra Bech.

— Poenget er å få de til å ha litt tro på seg sjæl, at dette er noe som går, det er mulig å få det til. Selvfølgelig kan du det, du kan bli hva du vil, sier han.

Forsker Lagerberg sier at mange synes jobbsituasjonen er vanskelig, men flere opplever at man kan snakke med arbeidsgiver om problemene og at de møter forståelse på at man ikke presterer like godt til enhver tid. Men med tilretteleggelse kan de aller fleste mestre en jobb.

Maler fanden på veggen?

Koblingen mellom kreativitet og psykisk sykdom har lenge vært et tema, og forskning.no bekrefter at dette ikke bare er en myte, det nevnes geniale og store tenkere som Beethoven, Churchill, Newton, Hemingway med flere.

Lagerberg mener mye kan tyde på at genetikken har varianter som har med kreativitet og intelligens å gjøre.

Lagerberg sier at det kan tyde på at genetiske elementer, som også er knyttet til bipolar lidelse, omfatter varianter som har med kreativitet og intelligens å gjøre. Dette gjelder ikke alle, men en betydelig andel, sier hun.

Stig er bipolar, toppadvokat og er mer enn en suksessrik businessmann. Han er glad i kunst og skaper kunst selv i eget atelier. Men han svarer et klart nei på spørsmålet om han er genial og sier at han har kreative evner og alltid har drevet med ulike former for kunst.

Kunsten gjenspeiler selvfølgelig ofte lidelsen, det er jo en del av personligheten og kanskje den delen han alltid har behov for å bearbeide, det er alltid noen endringer, det er alltid noe å justere.

De som kjenner han ser fort om det er en god eller dårlig dag. Motivvalgene og hvordan lys kommer inn i motivene, sier noe om sinnsstemningen.

— Atelieret er et sted jeg kan være helt alene eller med andre. Du tar av deg dressen, hiver på en møkkete t-skjorte og kaster deg over kunsten, det er så befriende.

Han ønsker etter hvert å invitere folk med psykiske utfordringer og begrensede midler til atelieret, så de også kan bearbeide sine utfordringer med kunst. Kunst er terapi, sier han.

— Uansett hvilke nivå du er på, du trenger ikke være helt Munch. Poenget er å utfolde seg og kanskje få ut litt frustrasjon. Selv om man ikke tror det selv, er det utrolig hva man kan få til, sier han.

Enda mer hjelp på vei?

Trine Vik Lagerberg og kolleger fikk nylig tildelt en innovasjonspris fra Oslo universitetssykehus for utviklingen av appen “MinDag”.

Formålet med appen er å få mer kunnskap om hvorfor symptomene ved bipolare og andre psykiske lidelser varierer over tid og hvordan ulike symptomer og livsstilsfaktorer henger sammen.

Appen kartlegger søvnendringer, bruk av rusmidler og andre ting hva man gjør i hverdagen som kan påvirke symptomene og kanskje utløse nye sykdomsepisoder.

Målet er også at appen kan være et støtteverktøy i behandlingen. Pasientene kan følge egne symptomer og hva de påvirkes av. Det kan også være nyttig for behandlere å se hvordan det går med pasienten. Appen er ikke tatt i bruk som behandling ennå, men det er bare å glede seg!