Fylkesmannen ga ordre om full stans i mars. Likevel fortsetter Oslo kommunes anleggsarbeid i Bestumkilen

I 2010 vedtok bystyret å bygge en ro- og kajakkarena i Bestumkilen. I vedtaket var et krav for utbyggingen at ingen båtopplagsplasser skulle forsvinne. Etter at det viste seg at rundt 60 opplagplasser likevel forsvinner, klagde Sjølyst/Karenslyst båtopplagsforening byggearbeidene inn for fylkesmannen i Oslo og Akershus tidligere i år.

14. mars avgjorde Fylkesmannen at byggearbeidene var ulovlige og måtte stoppes umiddelbart. En måned senere pågår arbeidene fortsatt.

— Vi ga torsdag beskjed om at alle arbeider i Bestumkilen må stanses, opplyser senior kommunikasjonsrådgiver i plan og bygningsetaten, Atle Jan Larsen, til VårtOslo.

Stoppordre etter brudd på reguleringsplanen

Stopporderen fra Fylkesmannen kom etter at båtforeningen via advokat hadde klaget utbyggingen inn for plan- og bygningsetaten uten å få medhold. Klagen gikk på at kommunen ved anleggsstart kom med tegninger som viste at rundt 60 båtopplagsplasser ville forsvinne i forbindelse med det nye anlegget. Dette mente båteierne var et vesentlig avvik fra bystyrets vedtak om at ingen opplagsplasser skulle bli ofret.

Under sin behandling av klagen fant fylkesmannen at kommunen ikke hadde gyldig grunn til å fravike føringene i reguleringsplanen for anlegget når det gjaldt størrelsen på området avsatt til parkering og båtopplagg.

— Fylkesmannen bemerker at gjeldende reguleringsplan må anses som svært konkret, tatt i betraktning planområdets størrelse i areal og formål. Planen ble til gjennom en omfattende prosess preget av forhandlinger og kompromiss. I lys av dette må terskelen for hva som er vesentlig tilsidesettelse anses for å ligge lavere enn i normaltilfellene. Fylkesmannen kan i denne saken ikke se at kommunen kan få dispensasjon fra kravene i reguleringsplanen, skriver fungerende avdelingsdirektør, Odd Meldal, i avgjørelsen fra Fylkesmannen.

• LES OGSÅ: Miljøgifter i fisk og skalldyr minker langs kysten, men indre Oslofjord øker mengden kvikksølv i torsken

Byrådet har lovet stopp i byggearbeidenene

Medlem i byutviklingskomitéen, Pia Farstad von Hall (H), reagerer nå kraftig på at byggearbeidene ikke ble stanset til tross for avgjørelsen fra Fylkesmannen.

— Både byutviklingsbyråden og byråden for mijø og samferdsel har lovet av byggearbeidene skal stanse. Likevel skjer det ingen ting. Det holder ikke at de hevder at det som nå pågår bare er nødvendige sikringsarbeider, sier hun til VårtOslo.

Etter stoppordren fra fylkesmannen skal det blant annet ha blitt oppført lysmaster og en mur.

— Etter min mening kan ikke dette kalles sikringsarbeider, sier Høyre-politikeren.

Oslo kommunes bymiljøetat mener de har sitt på et tørre i saken, og sier de har respektert stopporderen fra Fylkesmmanenen

— Siden Fylkesmannens vedtak ble fattet er det kun byggearbeider relatert til sikring og tilbakestilling som er utført. I hovedsak har det vært å bygge en mur langs sjøen i høyde med eksisterende asfaltdekke, samt at det er blitt etablert to fundamenter for flytebrygger, sier seksjonsleder for idrettsbyggeprosjekter i bymiljøetaten, Øystein Grande.

Grande forteller videre at ett av fundamentene allerede var støpt da stopporderen kom. Det andre anser bymiljøetaten som tilbakestilling da det lå en flytebrygge der fra før. Etaten har også besluttet å ikke legge ut de nye flytebryggene, men i stedet den gamle slik at roerne får tilgang til sjøen.

Plan- og bygningsetaten har ikke undersøkt arbeidene

Advokatfullmektig Martin Tvedt hos advokatfirmaet Lønnum representerer båtopplagsforeningens  medlemmer i saken. Heller ikke han mener arbeidene som nå gjøres kan kalles sikringsarbeider.

— Det eneste som kan tillates i slike tilfeller er sikringsarbeider, for å hindre materielle tap eller fare for mennesker. At eksponerte, forurensede masser dekkes med grus vil nok kunne klassifiseres som sikringsarbeider. Imidlertid har det også pågått øvrig aktivitet i området, som det da altså ikke foreligger tillatelse til, understreker Tvedt.

Advokatfullmektigen forteller at han selv har varslet plan- og bygningsetaten om disse lovbruddene. Tvedt forteller at etaten har henvist til at bymiljøetaten. Etaten mener det som foregår kan klassifiseres som sikringsarbeider. Plan- og bygningsetaten skal ikke ha foretatt egne undersøkelser av hva slags arbeid som fortsatt pågår på stedet.

• LES OGSÅ: Bymiljøetaten vil ha småbåthavn for frivillige lag og foreninger på Sørenga. Bystyrepolitikere protesterer

Frykter det er begått grov miljøkriminalitet

Det er ikke bare byggearbeidene på land som har skapt problemer rundt prosjektet. For å få anlagt anlegget har det vært nødvendig å mudre opp fjordbunnen. I tillatelsen fra fylkesmannes miljøvernavdeling ble det forutsatt at de forurensede massene ble fraktet bort på lekter.

I praksis har de sterkt forurensede massene i stedet blitt mellomlagret på land for avrenning før de har blitt fraktet bort med lastebil. Snøen hvor disse massene, som er forurenset med både tungmetaller og organisk gift, har rent av seg er siden blitt dumpet på sjøen.

— Det er potensielt flere forhold her, som har utsatt området for uakseptabel forurensing, i strid med mudringstillatelsen gitt av Fylkesmannen. Det foreligger så langt ikke noen forklaring på hvorfor dette ble gjort, om det ble gitt tillatelse fra Fylkesmannen til å endre metode for frakting av forurensede masser, eller om det vil bli foretatt noe som følge av snødumpingen, sier advokatfullmektig Tvedt.

Nestleder i bystyrets byutviklingkomité, Camilla Wilhelmsen (Frp), har fulgt byggesaken i Bestumkilen tett. Hun frykter det er begått grov miljøkriminalitet.

— Viser det seg at mudderet ikke er håndtert etter pålegget fra Fylkesmannen kan det her være begått grov milijøkriminalitet. Dette er en sak jeg og partiet vil følge opp tett i tiden framover, sier hun til VårtOslo.

Mener kommunens mudringstillatelse er overholdt

Seksjonsleder i bymiljøetaten, Øystein Grande, opplyser til VårtOslo at han ikke kan se bort fra at det er blitt dumpet begrensede mengder forurenset snø i sjøen i forbindelse med arbeidene. Han mener likevel bymiljøetaten har holdt seg innenfor det som er gitt i tillatelsen fra fylkesmannen.

—  Vår søknad om mudring tok utgangspunkt i at det skulle skje før isen la seg i Bestumkilen. Protester fra båtopplagsmiljøet medførte forsinkelser og i mellomtiden frøs indre del av Bestumkilen igjen. Dette førte til at vi måtte finne andre metoder å få gjennomført mudringen på enn først forespeilet. Den benyttede metoden ansees å være i henhold til tillatelsen fra fylkesmannen, sier Grande.

Han mener dumpingen av forurenset snø har vært med på å redusere forurensningen i Bestumkilen snarere enn å øke den.

— Vi ser ikke bort fra at det er blitt dumpet begrensede mengder snø i sjøen i forbindelse med arbeidene. Dette har i så fall skjedd i en periode hvor vannmassene var sterkt forurenset på grunn av mudringsarbeider. Eventuell dumping av snø innenfor dette vannvolumet vil nok snarere ha bidratt til å redusere forurensingskonsentrasjonene i vannet, understreker han.

Bymiljøetaten har under prosjektet fjernet 6000 kubikkmeter sterkt forurenset masse i Bestumkilen. Dette har påført ro- og padleprosjektet store merkostnader.

Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen, som har gitt tillatelsen til mudring, følger saken tett etter å ha motatt bekymringsmeldinger om mulig forurensning.

— Vi har fått bekymringsmeldinger og vi følger dem opp gjennom kontakt med Bymiljøetaten. I tillatelsen har vi blant annet stilt krav om at de må ta nødvendige prøver i etterkant av mudringen for å sikre at gjenværende bunnsedimenter ikke er forurensede før de legger ut masser. Dette må de dokumentere i sluttrapporten, som de skal sende oss når de er ferdige. Når vi får rapporten, vil vi kunne si mer om eventuell oppfølging, sier seksjonssjef for forurensning i fylkesmannens miljøvernavdeling, Kari Skogen.

LES OGSÅ: Nå skal svømmende droner finne søppel i Oslofjorden

Kommunen vil søke om ny rammetillatelse

Etter klagene fra båtopplagsforeningen og stoppordren fra både fylkesmann og plan og bygningsetaten vil byrådsavdeling for idrett, kultur og frivilighet nå søke ny rammetillatelse for utbyggingen av anlegget.

— Vi vil så fort det lar seg gjøre søke om en ny rammetillatelse for anlegget. I denne søknaden vil vi  ikke søke om byggetillatelse for de områdene det er konflikt rundt. Dette betyr at det ikke vil forsvinne båtopplagsplasser som følge av utbyggingen. Det viktige for ro- og padlemiljøet er å kunne tilby padlere og roere i Oslo en funksjonell og trygg arena. Om ikke alt av landanlegg kommer på plass i denne omgang anser vi ikke det kritisk, sier kommunikasjonsrådgiver Beate Svenningsen til VårtOslo.

Hun vil ikke love noe hvor lang tid den nye søknadsprosessen og ferdigstillesen av gjenstående arbeider vil ta. Svenningsen håper likevel at banen kan tas i bruk i løp av sommeren 2018.

— En unødvendig konflikt

Nestleder i småbåtutvalget, Anne Rygg (H), er valgt til å tale småbåteiernes interesse overfor byrådet og bystyret. Hun er oppgitt over kommunens oppptreden i saken.

— I småbåtutvalget er vi egentlig ganske forbløffet over hvordan Oslo kommune opptrer i denne saken. Dette er en konflikt som egentlig ikke burde ha vært vanskelig å løse om alle parter la godsiden til, sier hun.

Rygg peker i så måte på at de arealene som tas fra båtopplagsplassene i stor grad er ment til å huse et dommertårn for ro- og kajakkarenaen. Hun hevder dette bare er et behov som eksisterer om sommeren, mens behovet for opplagsplassene bare er der om vinteren. Således mener hun det burde vært mulig å finne andre løsninger enn å fjerne 60 båtopplagsplasser.