Christiane Løfblad har piercet folk i inn-og utland siden 1994. Pinpoint Piercing har hun drevet siden 2005.

– Vi har kunder som er godt oppe i pensjonsalderen og som tar piercing i brystvorten, sier eieren av Pinpoint Piercing i Strøget

– Ei eldre dame som kom bort til meg og sa; Hadde jeg vokst opp på nå, hadde jeg sett ut som deg. Hun var rundt 75 år gammel, forteller piercing-veteran Christiane Løfblad.

Publisert

Har du bodd i Oslo en stund, er sjansen stor for at du har gått gjennom Strøget mellom Storgata og Torggata. Butikker og barer på gateplan kommer og går, men løfter man blikket, dukker det opp en piercing-salong som har eksistert siden forrige årtusen.

Etter å ha gått opp en utendørs trapp og sluppet gjennom en låst ståldør, ikledd tydelige instrukser om hvordan salongen og kundene skal forholde seg til smittevern, står vi i lokalene til Pinpoint Piercing. Der ønskes vi velkommen av eieren, Christiane Løfblad.

Piercingartisten Sala er kjapt frempå med Antibac når kundene kommer.

Oslos første piercingsalong

– Stedet ble startet av noen andre tilbake i 2004 og var den første salongen i Oslo som kún drev med piercing. I 2005 overtok og har drevet stedet siden, forteller Løfblad og byr på kaffe.

I salongen er ulike smykker utstilt i glassmontere. Rommene der man utfører piercingene er romslige. Og det viser seg at Pinpoint nettopp har flyttet, men bare noen titalls metere.

13. mars var det bråstopp på grunn av korona-pandemien. Tilfeldighetene gjorde det til at dette var midt i flytteperioden til salongen, noe som betydde at de var litt forberedt på inntektstap. Nedstengningen varte lenger enn flyttingen skulle ta, og resultatet var at de måtte avbestille en del håndverkere og heller pusse opp selv.

– 27. april var vi endelig i gang igjen, og to dager senere hadde jeg min første time. Vi har en del faste kunder og har holdt kontakten gjennom sosiale medier. Det har vært mye støtte å få og mange som heier på oss, smiler piercing-veteranen.

Eirik Grov får stukket opp sine øre-piercinger av Sala.

Alltid søkt mot det uvanlige

Løfblad forteller at hun alltid har vært opptatt av kroppskunst og alltid har søkt mot det uvanlige. Da hun var ung, kledde hun seg gjerne ut, for eksempel som haremsdame. Hun har jobbet med piercing i både Danmark og Israel.

– Jeg har egentlig aldri gjort noe annet. Jeg tror jeg hadde slitt med å passe inn for 50-100 år siden, sier den kortklipte kvinnen tankefullt.

Mens vi sitter der, kommer dagens første kunde innom. Det er rogalendingen Eirik Grov, en ung økonomistudent, som skal stikke opp hull i begge ørene sine.

– Det er vel ikke politisk korrekt for en mann å gå med ringer i ørene dersom man skal gli inn i finanslivet, men det får stå til, smiler han.

Han blir med Jesus Cabanas Salaverria, eller Sala som de fleste kaller ham, inn på et av rommene, og etter relativt kort tid er jobben gjort. Den unge studenten kan gå ut i de relativt folketomme gatene med oppgraderte øreflipper.

Pensjonister med piercing i brystvorten

– Det er selvfølgelig hull i ørene som er den mest vanlige tjenesten vi utfører, og den typiske kunden er en kvinne på 18-25 år. Men vi har kunder som er godt oppe i pensjonsalderen og som tar piercing i brystvorten.

Smittevernreglene i forbindelse med pandemien har vært ganske enkle å forholde seg til for de ansatte i Pinpoint Piercing. Hverdagen deres er allerede strengt regulert av ulike regler.

De ansatte har gjennomgått opplæring i førstehjelp og BHL (Basal hjerte- og lungeredning), grunnkurs i desinfeksjon og sterilisering hos Rikshospitalet. De deltar jevnlig på ulike konferanser og kurs som tar for seg relevante problemstillinger knyttet til helse og smittevern.

– For oss er det positivt at folk har fått mer fokus på smittevern og håndhygiene. Resten av samfunnet har på en måte blitt litt mer likt vår verden. Vi kjører omtrent som vanlig nå og forholder oss til de til enhver tid gjeldende regler. — Men vi tar ikke drop-in nå, enten du skal ta en piercing eller vil kjøpe smykker, sier Løfblad bestemt.

Drop-in på Pinpoint piercing er ikke aktuelt så lenge koronaen herjer.

Smittevern endel av hverdagen

Dagens neste kunde heter Adrian Steffensen. Han skal ta en såkalt bridgepiercing, den går gjennom huden i neserota. Han har store hull i ørene fra før, men har ikke smykker der nå.

– Jeg har tenkt på dette en stund, og nå som korona-pandemien har sendt meg ut i permisjon, har jeg tid, forklarer han.

Christiane går inn i jobb-modus og forklarer hva hun skal gjøre og hvorfor hun gjør det. Da vi spør om det er bedøvelse involvert sier hun nei. I forlengelsen forklarer hun at det å pierce seg akkurat der, medfører lite smerte.

Aner vi noe lettelse i Adrians blide, men lett nervøse fjes?

Trykk på pilene øverst på bildet under for å se Adrian få sin piercing.

Kommer ikke et pip

Inne på rommet der selve piercingen foregår, blir det vasking, måling av nesebredde, og til slutt blir det to enige om hvor den skal sitte. Adrian blir bedt om å gjøre ulike ansiktsbevegelser.

– Nesebredden avgjør hvor lang stangen på smykket skal være. Plassering henger litt sammen med kundens mimikk, det er årsaken til at jeg ber deg om dette, forklarer hun, som snart skal stikke hull i den unge mannen.

Adrian Steffensen legger seg ned og får en liten duk over fjeset. Han får beskjed om å puste dypt inn, og når han puster ut, går nåla inn på den ene siden. De gjentar øvelsen, og nåla kommer ut på den andre siden. Den erfarne pierceren fører selve smykket inn gjennom nåla, skrur på låsen på motsatt side. Så er det gjort, uten at det kom et pip fra kunden.

– Dette kjente jeg nesten ikke, sier han.

Christiane spør om han lett blir svimmel, noe han avkrefter. Han setter seg rolig opp og ser seg i speilet ved siden av benken han nettopp lå på.

Smilet gjør det unødvendig å spørre om han er fornøyd.

Powered by Labrador CMS