Telter foran Stortinget. Har sultestreiket i 27 dager. I dag møter Adam stortingspresidenten

På gresset foran Stortinget står teltet til Adam M. Farhi. Området rundt er dekket av plakater om varslingssaken hans ved universitetet i Ås (NMBU).

Den 23. mars begynte Farhi sin sultestreik på campusen i Ås. Etter syv dager uten fast føde flyttet han teltet og sultestreiken sin til Eidsvolls plass.

— Jeg har en komplisert sak, og jeg har prøvd alt. Studentombud ved NMBU og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ingen har støttet meg. Jeg har følt meg isolert, forlatt og uten stemme. Jeg opplevde at jeg hadde ingen annen utvei enn å sultestreike.

Mener han blir diskriminert

Ifølge Adam sultestreiker han fordi han som en muslimsk ateist blir diskriminert i akademia. Han mener seg kneblet.

– Jeg sultestreiker på grunn av giftige studie- og arbeidsmiljøer, mine problemer som varsler ved NMBU, mine problemer som deltaker i den norske «Students at Risk»-ordningen, og spesielt saken om akademisk frihet for kritisk forskning på statlig islam.

Farhi kom til Norge gjennom Students at Risk-ordningen i 2019. Han er opprinnelig fra Marokko. Da han skulle velge emne for sin masteroppgave, valgte han å fokusere på unge mennesker i Marokko som oppgir at de ikke har noen religion. Dette møtte motbør fra universitetet, som ba ham endre retning for sin masteroppgave. Det ønsket han ikke gjøre.

— Jeg er takknemlig for Students at Risk-ordningen. Den har vært som en gjenfødelse for meg. Men min form for aktivisme, som gjorde at jeg ble en del av ordningen, er å regne som forræderi i Marokko. Mitt asyl i Norge er ikke et luksusgode eller et valg.

Nå håper han at dagens møte med stortingspresident Masud Gharahkhani (AP) kan sørge for at Students at Risk-ordningen tar ansvar for ham.

– Ga meg munnkurv

Adam M. Farhi tar nå til seg bare vann i protest mot den autoritære måten NMBU håndterte hans varslingssak.

– Jeg ba om retten til å snakke om saken min offentlig, motivert av det demokratiske prinsippet av åpenhet og dets rolle i helbredelse. I stedet håndterte NMBU saken uformelt, feilinformerte meg om varslingssystemet, ga meg en uformell munnkurv, og skremte meg med at det ville skade karrieremulighetene mine hvis jeg snakket offentlig om saken.

Fikk skrive om det han ville

Kommunikasjonsdirektør Kenneth Vikse ved NMBU mener universitetet har gått frem på korrekt måte i forhold til Farhi.

– Varslingssaken til Farhi endte med at vi la til rette for at han fikk bytte veileder. Vi fulgte ham opp på samme måte som andre studenter, som av ulike årsaker bytter veileder. Vår opplevelse var at denne prosessen forløp greit.

Ifølge Vikse skrev Farhi om temaet han ønsket, og han fikk mastergraden i fjor sommer.

– Når vi ser tilbake på saken nå, mener vi at prosessen endte på en fruktbar måte. Han fullførte masteroppgaven gjennom bytte av veileder, slik han selv ønsket, og vi lærte ting som bidrar til at NMBU kan forbedre læringssituasjonen for masterstudenter.

Bekymret for helsetilstanden

Ifølge Vikse ligger masteroppgaven i den åpne basen over masteroppgaver fra NMBU, og Farhi omtaler varslersaken i forordet. Så det er ikke gjort noe spesielt for å skjule saken.

– Vi er først og fremst opptatt av helsetilstanden til Farhi. Vi hadde daglig kontakt den uken han tilbrakte på campus og inviterte ham til en samtale. Han hadde tilgang til WC, fikk vann, og vi informerte helsetjenesten i kommunen.

– Sultestreik er en dramatisk form for protest. Det berører oss i og med at noe av bakgrunnen for streiken ligger i hans opplevelse av Students At Risk-programmet på NMBU.