Den som fikk mest jubel søndag kveld spilte ikke en gang. En skadet Daniel Fredheim Holm ble hedret etter 300 kamper for Vålerenga, og så kampen mot Sarpsborg fra sidelinja. Foto: André Kjernsli
Daniel Fredheim Holm hedret etter 300 Vålerenga-kamper. Ellers lite å juble for mot Sarpsborg
Klanen fikk lite å juble for etter poengdeling mot Sarpsborg. Men før kampen var det jubel for Vålerengas kaptein, Daniel Fredheim Holm. Oslogutten ble hedret etter 300 kamper for østkantklubben.
Kampen mellom Vålerenga og Sarpsborg ble ingen stor forestilling. Men det var klubben fra Oslos østkant som var nærmest tre poeng i det som ble en heller kjedelig fotballkamp.
Sarpsborg har, i likhet med Vålerenga, hatt en berg og dalbane av en sesong. For en drøy måned siden slo de, meget overraskende, den belgiske serielederen Genk 3-1 i Europaligaen.
Sarpinger med europasuksess
Vålerenga hadde nok gjerne møtt dem før det. Før det hadde sarpingene nemlig tapt hele sju kamper på rad. Resultatet mot Genk snudde derimot den vonde trenden, og østfoldklubben gikk hen og klarte et sterkt uavgjortresultat mot Malmö i samme cup, før de slo 4. plassen i eliteserien, Haugesund, 2-1.
Selvtilliten laget har bygd seg opp etter disse tre kampene, er derfor en ganske annen enn den innad i Vålerenga, som på sin side har sanket skuffende få poeng siden de slo Lillestrøm for seks kamper siden. De kalde harde fakta sier nemlig fire poeng på de siste seks matchene.
Håpet om en god sluttplassering i eliteserien er derfor ute, og målet må nå være å ta en sjetteplass. Men selv det ser dessverre vanskelig ut nå. Flere av de beste spillerne til VIF, Chidera Ejuke, Bård Finne og Felipe Carvalho har virket umotiverte og slurvete i flere kamper på rad. Kanskje er det et tegn på at de beste spillerne ser mer mot neste sesong (og andre klubber?) enn mot kampene som kommer? Det er meget mulig. Men nok om det.
Førsteomgang ble om ikke direkte kjedelig, så i hvert fall sjansefattig. Etter åtte minutter fikk Sarpsborg en sjanse. Kristoffer Larsen slo inn en corner som traff Jørgen Horn. Han styrte ballen like utenfor. Etter 22 minutter kom også Tobias Heintz seg fri og fikk skutt. Adam Larsen Kwarasey hadde ingen problemer med å stoppe forsøket. Flere halvsjanser til begge lag, men ikke noe mer enn det.
I andreomgang hevet begge lagene seg noe. Etter 55 minutter dro Finne av en mann og skjøt. Enkelt for keeper, men en god prestasjon. Bare et par minutter senere kom Sam Johnson seg fri på siden og fikk skutt fra skrå vinkel. For skrå vinkel. Ballen gikk i nettveggen. Ti minutter senere kom Ejuke i full fart mot Jørgensen. Han ble sendt i pølsebua, men Amin Askar fikk blokkert et skummelt skudd. VIF hadde tatt over kampen.
I det 80. spilleminutt kom Heintz seg rundt backen sin og vridde mot høyre. Innlegget traff Mortensen, men headingen ble reddet av en våken Kwarasey. VIF svarte med kampens største sjanse da Lekven skrudde ballen presist på pannebrasken til Engas toppscorer Johnson. Ballen smalt i tverrliggeren. Kjempesjanse til de blå. Kampen ebbet derfor ut i 0-0, og selv om Vålerenga var nærmest, er poengdeling helt greit.
Enga havner igjen i ingenmannsland
Begge lag lever dessuten godt med ett poeng hver. Samtidig ligger VIF ett poeng over Sarpsborg, og skulle nok gjerne skapt en liten luke ned til østfoldingene.
De siste kampene har VIF sett tafatte ut. Det er noe litt intetsigende over spillet, og den gode flyten uteblir. Og selv om de til tider har spilt god fotball i år, ser altså Enga nok en gang ut til å fullbyrde profetien om å havne ganske nøyaktig midt på tabellen. Noe de har for vane å gjøre. De siste fem årene, i stigende rekkefølge fra 2012, har Vålerenga endt på 8., 11., 6., 7., og 10. plass i eliteserien. En statistikk som ikke er Oslos eneste topplag verdig.