I en ny guide til Oslos historie, kan du lese om bemerkelsesverdige mord i hovedstaden

— Å fjerne fattigbebyggelsen på Enerhaugen og på Vaterland var muligens en måte å også fjerne følelsen av fattigdom i byen, men det fjernet også stedenes karakter, sier Geir Tandberg Steigan.

Vi står i Stenersgata med noen av de få gjenværende restene av den gamle bebyggelsen på Vaterland i ryggen, og med Oslo Spektrum og hotell Plaza rett foran oss.

— Se på fasaden på Oslo Spektrum. Det er lite ved den som byr deg inn. For oss som går på gata blir den, og flere av fasadene i "nye Vaterland" bare store vegger. Hotell Plaza og Galleri Oslo er bygd på Vaterlands grunn, men har ikke gitt oss noen gode byrom, sier Steigan.

• Les også: – Arkitektfirmaer vil skyggelegge hele Grønland

Steigan er aktuell med boka, Oslo, byens historier fortalt gjennom 53 kart. Han har tegnet 53 historiske kart, og disse kartene er bakgrunn for fortellingene i boka.

53 kart, og mange historier

— Jeg er ikke historiker, men jeg har lang erfaring med å lage kart. Jeg ville lage denne boka hvor kartene danner utgangspunktet. De mest spennende kartene å lage, har vært de hvor jeg har måtte jobbe mye for å finne fakta.

De detaljerte kartene i boka strekker seg i tid fra middelalderbyen til i dag. Både Kristiania-bohemen og Skam har Steigan plassert på kartet.

— På Vaterland var det småhusbebyggelse. Her var det mange vertshus og skjenkesteder, men også vin- og blomsterhandlere, samt småindustri. Det var et rufsete strøk. Alle gater med unntak av Stenersgata er borte. Her fantes gatenavn som Rødfyllgaten, Lystergangen og Sukkerhusgata, forteller Steigan.

Bemerkelsesverdige mord

Svenske kong Karl XII var en gang innlosjert på Vaterland. Derav navnet Karl den XIIs gate. I kapittelet om bemerkelsesverdige mord, kan vi lese om mordet på krovert Lauritz Christensen, begått nettopp i denne gata.

— Bondefangeri var utbredt på Vaterland. Godtroende tilreisende med bulende lommebøker ble lokket i fella, gjerne av unge kvinner. Gjesten ble skjenket snydens full og våknet av rusen, strippet for penger og annet verdifullt. Det var et generelt sinne i byen mot denne virksomheten, sier Steigan

Det kan forklare noe av dommen i saken hvor den rike storbonden Nils Guldbrandsen Kilde fra Ringsaker skjøt og drepte Lauritz Christensen i Kong Karl den XIIs gate i 1893. Storbonden gikk fri, mens Christensens kone og sammensvergede, Abelone, ble dømt til 15 dager på vann og brød for rufferi, altså hallikvirksomhet.

Steigan skriver videre i boka om kvinnen Abelone Christensen, også kalt Vaterlands dronning, at hun senere startet en avholdskafé litt lenger bort i samme gate.

Har skrevet om arkitekturhistorie

— Gjennom arbeidet med arkitekturhistorie har jeg sett og forstått at hus og mennesker er knyttet til hverandre. Slik kan vi se det i byen vår. Først med skillet som gikk ved bymuren. Deretter kan vi, ved industriens frammarsj, se forskjellene på øst og vest i byen. Arbeiderboligene lå i nærheten av industrien langs Akerselva, og til dels langs Alna, forteller Steigan før vi fortaper oss i betraktninger over jernbanesporene som tidligere gikk innom de store industriarbeidsplassene i byen.

• Les også: Hva ville Gerhardsen gjort om nazistene marsjerte på Grünerløkka?

Boka godt mottatt

— Jeg har fått mange fine tilbakemeldinger etter at boka kom ut. En enestående guide til Oslos blodige historie kalte Dagbladets Fredrik Wandrup boka.

— Det kartet jeg måtte arbeide mest med, og som derfor har blitt min favoritt, er det store kartet over Akerselva. Det handler om tidligere tiders industri langs elva, forteller Steigan.

En styrke ved boka er den store variasjonene over temaer. Gamle og glemte gravsteder har et kart. Både trikkeruter og snublesteinene som er minnesmerker over Oslos jøder som ble drept under krigen, har fått hvert sitt kart.

— Jeg har nye planer, men det vil ta tid å konkretisere dem, sier Steigan.