Denne uka feirer Vålerenga skole 125 år, mens Vålerenga skoles musikkorps blir 100. Les den spennende historien om skolen og korpset

Det er en klar og fin høstdag ved Vålerenga skole. Sola skinner gjennom det gule løvverket og ned på ungene som leker i skolegården.

Her møter vi rektor Elin Honningsvåg, elevrådsleder Abdulhadi Abdinur Sardeye og assisterende rektor Pål Skogli. Av de tre er det elevrådslederen fra syvende klasse som har lengst fartstid ved skolen. Honningsvåg og Skogli har bare vært her i henholdsvis to og tre år.

Lang historie

Skolen i seg selv har derimot en mye lengre fartstid - og feirer denne uken sitt 125-års jubileum. Korpset ved skolen feirer samtidig sitt 100-års jubileum.

Vålerenga skole startet opp 18. oktober 1895 og har navnet sitt fra grunnen den er oppført på, som tilhørte Vålerengen Hovedgård. Gårdsnavnet Vålerengen kommer av navnet Vålen som kan komme fra det norrøne ordet váll, som betyr steder som er ryddet ved å felle skogen og brenne stammene. Navnet kan også bety naturlig eng.

Assisterende rektor Skogli har satt seg godt inn i skolens historie. Han skryter av elevene og legger vekt på at skolen skal være inkluderende.

– Vi har også et godt samarbeid med foreldrene og nærmiljøet, sier Skogli og forteller at elevene kommer fra Vålerenga, Kværner, Etterstad og fra områdene nedover mot sentrum.

Omvisning på slottet

– I år skulle Vålerenga skole gått først i 17. maitoget. Men hensynet til korona-smitte kom dessverre i veien for disse planene. I stedet fikk 7. klasse omvisning på slottet og æren av å holde alle skolefanene på slottsplassen, forteller assisterende rektor.

Tre av bygningene til Vålerenga skole har fått navn etter tidligere fremtredende personer i nærmiljøet:

– Hovedbygget kalles for Kaptein Skau-bygget. Han var gymnastikklærer ved solen og etablerte Vålerenga forballklubb. Han var også en oppdager av Østmarka. De to mindre byggene kalles Lina Lund-bygget og Tippen-bygget. Lina lund var håndarbeidslærer ved skolen og broderte skolens fane.

– Henry «Tippen» Johansen var landslagskeeper og spilte på Vålerenga fotballag. I tillegg var han skihopper. Han vant, sammen med resten av Norges landslag, bronsjemedalje i OL i 1936. Han mottok også Egebergs Ærespris i 1938 for sin innsats på fotballbanen og i hoppbakken.

Skolen hadde ca 1200 elever i 1895. I dag går det ca 600 elever ved skolen, da Bryn skole har tatt over en del av den tidligere elevmassen. I perioden 1978 til 1999 var skolen en kombinert barne- og ungdomsskole.

Skolens historie

Den 18. oktober 1895 var den offisielle, høytidelige innvielsen.

Skolen var bygget for 1430 barn fra 1. til 7. klasse, som skulle få plass i bygningens tre etasjer. I tillegg hadde anlegget overlærer- og vaktmesterbolig, gymnastikklokale og privetbygninger (toaletter).

Den nyansatte overlærer (rektor) Hans Fredrik Hansen Daldorf fikk en årlig begynnerlønn på 2600 kroner samt «frit hus og brænde».

Ukentlig bading

Bare de færreste hadde bad hjemme, og ukentlig bading hørte med til skolehverdagen. Det er her ikke snakk om svømmeundervisning, kun kroppsvask. Skolen var en av seks skoler som hadde eget bad i kjelleren, og badekonen hadde det travelt.

Den nye skolens bibliotek hadde flittige brukere. I 1897 ble det registrert 308 bøker til utlån. Disse ble i løpet av året lånt til sammen 5591 ganger av 1160 registrerte låntagere. I 1910 hadde beholdningen økt til 998 bøker som ble lånt 3469 ganger av 688 elever. Biblioteket ble tidlig på 1930-tallet lagt under Deichmanske Biblioteks Ungdomsavdeling.

Oslofrokosten for elevene

Tilbud om bespisning var et tiltak for å motvirke underernæring, som var et problem på østkanten. For året 1900 bevilget kommunen 118 500 kroner til ordningen. Fra felleskjøkken i Nedre Slottsgate 5 ble det levert mat til alle skolene.

Til å begynne med kostet et måltid 10 øre. Ca 47 prosent av elevene ved Vålerenga skole søkte om gratis bespisning. Det høye antallet trengende barn begrunnes med at det var vanskelige arbeidsforhold for foresatte. Etter hvert ble det gratis for alle.

Vålerenga skole påtok seg å være testskole for Oslofrokosten. Den besto av en halv liter melk, skonrokk eller knekkebrød med geitost, brød med geitost eller leverpostei, noen ganger nypesyltetøy og en frukt eller gulrot. Barna måtte møte en halv time før skolestart, men det var ikke noe problem. Oslofrokost var stas!

Krigsårene 1940-1945

29. april 1940 ble skolen rekvirert av okkupasjonsmakten og brukt til tysk innkvartering av 1000 soldater og offiserer. Med seg hadde de 500 hester som fikk plass i skolegården.

De tyske soldatene bygde et lagerskur i skolegården for utstyr de ikke trengte. Mye utstyr de ikke trengte ble kastet ned i skolegården fra klasserommene, og mye ble ødelagt. Etter frigjøringen ble skolen brukt til innkvartering av engelske soldater. 24. desember 1945 fikk skolen tilbake sine lokaler. Da tok det noen måneder før den kunne brukes av skoleelever.

Undervisningen ble opprettholdt så langt og normalt som det lot seg gjøre, men i andre lokaler. Private hjem, kirken, prestegården, bedehuset, en sal i Ingeborgsgate 8 og spisesalen hos bedriften Møller & Larsen ble tatt i bruk. Likeså et rom i en gård i Oslogate, to saler i renholdsverkets lokaler i Kjølberggata 9 og et rom i Etterstad kolonihage. En periode fikk elevene gå på Gamlebyen skole, men i mars 1942 ble også den rekvirert av tyskerne og det var tilbake til alternative lokaler.

Vålerengens honnørmarsj

Vålerenga skoles musikkorps har lang tradisjon på Vålerenga og Etterstad.

Det første skolekorpset ble etablert allerede i 1908, men ble nedlagt under første verdenskrig. I 1920 ble så korpset stiftet på nytt og har drevet kontinuerlig siden da.

Da Vålerenga skoles guttemusikkorps (som korpset het den gangen) 17. mai 1920 marsjerte ned Karl Johan i flunkende nye uniformer, var korpset det eneste i full uniform. I 1923 dro korpset på tur til Halden, troppet opp utenfor hjemmet til komponisten Oscar Borg og spilte en av hans kjente marsjer. Komponisten ble så begeistret at han skrev «Vålerengens honnørmarsj» og ga den til korpset. Marsjen inngår den dag i dag i korpsets faste repertoar.

Jentene slapp til

Først i 1975 fikk jenter adgang til korpset. Til tross for foreldrenes motstand ble det besluttet at jentene ikke skulle gå i skjørt, men i bukser – og det gjør de fortsatt. Korpset har hatt suksess i krets- og landskonkurranser, holdt konserter og vært på mange reiser.

Korpset har i dag ca 50 medlemmer, og inntektene stammer i hovedsak fra offentlig støtte, medlemskontingent, spilleinntekter og noe dugnadsinnsats. Noen av de viktigste utgiftspostene er lønn, kjøp og vedlikehold av instrumenter, noter, turer og andre arrangementer.