Et medlem av Oslo Kvinnesaksforening klatrer opp og smykker Aasta Hansteen med et ordensbånd i anledning dagen.
Et medlem av Oslo Kvinnesaksforening klatrer opp og smykker statuen med et ordensbånd i anledning dagen.

I nesten 40 år har den historiske kvinnens navn vært nær umulig å lese: – Skulpturen fortjener å komme ut av anonymiteten

Hun debatterte saker som kvinner helst ikke burde mene noe om, og var den første kvinnen i Norge som holdt offentlige foredrag. Men på statuen av henne på Aker Brygge har det ikke vært enkelt å lese navnet hennes.

Publisert

Ved inngangen til Aker Brygge har en skulptur av en kvinne stått i nærmere 40 år. Mange forbipasserende har nok spurt seg hvem dette kan være, da det nesten har vært umulig å lese navnet som har stått godt gjemt med bitteliten skrift.

I år fyller denne damen 200 år, og nå har statuen endelig fått en tydelig inskripsjon som viser at det er selveste Aasta Hansteen (1824–1908) som står der. 

Kompromissløs

Aasta Hansteen var en berømt og beryktet skikkelse i sin samtid. Hun var en pioner som portrettmaler, og blant de aller første kvinner i Norge som utdannet seg til billedkunstner. Hun ble den første kvinnen i landet som livnærte seg som profesjonell maler. 

Slik har statuen av Aasta Hansteen stått i snart 40 år, og det har ikke vært lett å se hvem den forestiller.
Slik har statuen av Aasta Hansteen stått i snart 40 år, og det har ikke vært lett å se hvem den forestiller.

Hun var også kjent som forfatter og bidro til kvinnesaken gjennom skriverier i aviser, tidsskrifter, brosjyrer, og foredragsvirksomhet.

– Hansteen var kjent for sin kompromissløshet. Hun ble hetset og latterliggjort, men som gammel dame ble hun anerkjent som en av de viktigste pionerne for kvinnesaken i Norge, forteller Oslo Kvinnesaksforening.

– Den perfekte anledning

Forrige helg ble Hansteen hedret med en ny-avduking av statuen, som ble laget av billedkunstner Nina Sundbye. Nå er navnet på den historiske kvinnen tydeligere enn aldri før. 

– Sundbyes elegante skulptur fortjener å komme ut av anonymiteten, sa Kristin Hetle, leder av Oslo Kvinnesaksforening, under ny-avdukingen. 

Fra høyre: Gunhild Vehusheia, leder av Norsk Kvinnesaksforening, Kristin Hetle, leder av Oslo Kvinnesaksforening og Hilde Herming, prosjektleder for 'Fast plass - norske kvinner på sokkel', som alle talte ved ny-avdukingen. Aasta Hansteen var den som introduserte solsikken som symbol for kvinnesaksbevegelsen på 1800-tallet.
Fra høyre: Gunhild Vehusheia, leder av Norsk Kvinnesaksforening, Kristin Hetle, leder av Oslo Kvinnesaksforening og Hilde Herming, prosjektleder for "Fast plass - norske kvinner på sokkel", som alle talte ved ny-avdukingen. Aasta Hansteen var den som introduserte solsikken som symbol for kvinnesaksbevegelsen på 1800-tallet.

I sin tid tok Hetle selv initiativ til å reise dette minnesmerket over Aasta Hansteen.

– 200-årsjubileeet er den perfekte anledning til å løfte fram denne foregangskvinnen på ny, fortsatte hun.

Aasta Hansteen var ikke redd for å være upopulær og hun brøt fullstendig med 1800-tallets sømmelige kvinneideal. 

– Hun debatterte saker som kvinner helst ikke burde mene noe om, og var den første kvinnen i Norge som holdt offentlige foredrag. Slik ble Aasta Hansteen et symbol på den frigjorte og fryktløse feministen, og vi har mye å takke henne for, sa Gunhild Vehusheia, leder av Norsk Kvinnesaksforening, ved avdukingen.

Mange samlet seg på Aker Brygge for å feire Aasta Hansteens 200-årsjubileum og ny-avdukingen av statuen som nå har fått inskripsjon. Flere hadde iført seg tidstypiske klær og hatter for anledningen.
Mange samlet seg for å feire Aasta Hansteens 200-årsjubileum og ny-avdukingen av statuen som nå har fått inskripsjon. Flere hadde iført seg tidstypiske klær og hatter for anledningen.

– Menn med makt dominerer

Også ordfører Anne Lindboe var på plass forrige helg. 

– Det er utrolig flott at statuen av den viktige kvinnesakspioneren Aasta Hansteen endelig blir synliggjort i byen vår, sa ordfører Lindboe.

Hilde Herming er initiativtaker og står bak det pågående prosjektet og boken «Fast Plass – norske kvinner på sokkel».

– Det er langt mellom statuer av kvinner. Menn med makt dominerer. De kvinnene som har blitt funnet verdige en statue, har ofte vært aktive med de lange, sosiale prosessene, som for eksempel kvinnesaken.

Powered by Labrador CMS