Asfaltepistler fra Tigerstaden

"100 Mand kan jeg bære, men svigter under taktfast Marsch", står det inngravert på Aamodt bru over Akerselva. Foto: Terje Børjesson

Sveve over Akerselva en nattetime

Jeg veit ikke hvor mange seine kvelds- og nattetimer jeg har stått midt på Aamodt bru og hatt på følelsen av å sveve over Akerselva.

Publisert

"Men jeg vet en bro som er gammel brun og stygg..." Den har liksom stått, eller hengt, der bestandig, brua over Akerselva ved Øvre Foss. Den som Lillebjørn Nilsen synger om i "Far har fortalt". Men det har`n jo ikke.

Aamodt bru blei satt opp så seint som i 1957. Åsså er jo brua svært vakker, da - og den var vakker der den hang over Drammenselva i Modum også. Så jeg forstår godt at folket i Modum fikk bondeanger og starta kampanjen "Brua himat" på 1990-tallet.

Asfaltepistler logoAsfaltepistler fra Tigerstaden er Terje Børjessons småbetraktninger om livet i byen, fra 50-tallet og frem til i dag. Flere av disse tekstene finner du i Gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger.

Speiler seg i ælva

Men det er vel som Karsten Isachsen sa en gang: "Alle er kloke - noen før, og noen etterpå". Da kommunestyret på begynnelsen av 1950-tallet bestemte at brua skulle vekk, så blei den tilbudt Norsk Teknisk Museum som hadde planer om å sette opp museumsbygget sitt her på Øvre Foss.

Aamodt bru gikk i sin tid over Drammenselva. Men Modum kommune ville ikke ha den gamle brua. Dermed havnet hengebrua ved Akerselva i Oslo, og knytter øst og vest sammen. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Men museet fikk hverken tomta eller midler til å gjennomføre de store planene - og kanskje er det like greit at det gikk som det gikk, tenker jeg mens jeg rusler gjennom det vakre parkanlegget fra Sannergata bort til Aamodt bru.

For vakker har brua blitt, der den speiler seg i ælva som renner så pent og stille under brua, for så å pælme seg utfor skrenten ned mot Seilduksfabrikken og blir til et brølende fossefall.

Svikter under taktfast marsj

Jeg veit ikke hvor mange seine kvelds- og nattetimer jeg har stått midt på brua og hatt på følelsen at jeg har svevd over Akerselva, både med og uten fluidium av den sterkere sorten innabords, for brua er bevegelig - og nettopp derfor føles den så levende.

Og... er du i det romantiske hjørnet, som noen av oss stadig vekk er, så kan jeg uten å nøle anbefale at du tar med den du har lyst til å holde armen rundt på en tidlig morratur opp til brua, akkurat når de første solstrålene treffer fossefallet.

Jo forresten; om du nå tror at denne inskripsjonen på brua; "100 Mand kan jeg bære, men svigter under taktfast Marsch", bare er et artig ordspill, så er det faktisk ikke det. En fransk bru av samme konstruksjon raste sammen da et regiment soldater marsjerte over den på midten av 1800-tallet.

Powered by Labrador CMS