Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Lørdag kveld 13. mai gjorde over én million nordmenn seg klare til å følge årets Eurovision-finale, live fra Liverpool. Samtidig hadde et femtitalls metalfans funnet veien til utestedet Rock In på Grønland i Oslo for en alternativ musikalsk aften.
Fire norske metalband var klare til å fylle kvelden med growling, gitarriff, hardtslående trommer, headbanging og alt annet som hører sjangeren til. For ett av bandene var dette første gang de sto på scenen sammen, men det betyr ikke at ingen har hørt musikken deres før.
For ett år siden ga Nekonomicon ut sitt første konseptalbum. Siden det har de forberedt seg til sin livedebut, samtidig som sangene deres har blitt spilt over fem millioner ganger på Spotify.
Dette er historien om hvordan en YouTube-video utviklet seg til å bli et av de heteste nye norske bandene, som nesten ingen har hørt om her hjemme i Norge.
Nekonomicon er hjertebarnet til bandets gitarist og låtskriver Andri Sigfusson. 30-åringen fra Island har en livslang lidenskap for metalmusikk og når han blir spurt om hva slags musikk Nekonomicon lager, forklarer han:
– Nekonomicon er en saftig blanding av metal, synth og hva som helst som kan passe inn for å lage en unik opplevelse. Det er høylytt, tungt og du vet aldri hva du kan forvente med hver nye sang.
Andri flyttet til Norge med familien sin på begynnelsen av 2000-tallet og tilbrakte ungdomsårene sine på Jessheim. Etter videregående gikk han et år på Buskerud Folkehøgskole som tilbyr Nordens eneste musikk-klasse som spesialiserer seg på rock og metalmusikk.
– En kompis på videregående fortalte meg at det fantes en folkehøgskole som hadde metallinje. Jeg var i mitt siste år på videregående, så jeg tenkte bare: «Eh, why not?».
– Jeg hadde bare ett års erfaring med å spille ekte gitar da, så jeg var litt bekymret for om jeg hang litt etter alle de andre. Men det gikk fort over da jeg møtte alle klassekameratene mine. Alle var skikkelig «down to earth», og det var lett å bli kjent gjennom musikken, forteller han.
Etter året på folkehøgskole, gikk turen videre til Oslo for å studere musikkproduksjon på Noroff og deretter musikkvitenskap på Universitetet i Oslo. I 2019 startet han YouTube-kanalen Pagefire sammen med et par kompiser.
Der de la ut videoer om ulike tema som interesserte dem, som musikk, film og bøker. Det viste seg raskt at de mest populære videoene deres var Andri sin «How to make»-serie, der han tok for seg ulike musikksjangere og undersjangre av rock og metalmusikk.
Med humor og glimt i øyet forklarer Andri forskjellen på sjangere som grindcore, goregrind, gorenoise og norsecore. I tillegg til å gå gjennom kjennetegnene til hver sjanger avslutter han hver video med en egenkomponert sang som demonstrerer de ulike sjangerelementene.
I 2019 lagde han en video om Nintendo-core, en sjanger som blander det tunge lydbildet fra metalmusikk med såkalt «chiptune» musikk, som henter inspirasjonen sin fra dataspill og de syntetiske lydene produsert av spillkonsoller og datamaskiner på 80- og 90-tallet.
For å demonstrere sjangeren komponerte han sangen «Those Creatures from Ganon are pretty bad» med de innleide gjestevokalistene Alex Theesen og Kylee Brielle.
Et av sjangertrekkene han ønsket å demonstrere var obskure referanser til gamle dataspill. Og tittelen på sangen er hentet fra et sitat fra en reklamefilm for det første Zelda-spillet fra 80-tallet.
Både YouTube-videoen og den tilhørende sangen skulle vise seg å være en hit blant publikum og inspirerte Andri til å ta en pause fra sjangersurfingen for å gjøre et dypdykk i Nintendo-core-sjangeren.
Han begynte å komponere sanger og spille dem inn hjemme i leiligheten sin på Grorud. Etter hvert inkluderte prosjektet også vennene Martin Pettersen Langebraaten (growling og gitar) og Anne-Line Hovind (vokal), supplert med syntetiske trommer og gjesteartister leid inn gjennom nettsider som Fiver, Kylee Brielle fra USA, Craig Cairns fra England og Laur Lindmae fra Estland.
Resultatet av dette arbeidet ble konseptalbumet «Nekonomicon» som ble lansert 12. mai 2022, akkurat et år før Nekonomicon – nå et fullt band – har sin debutkonsert på Rock In.
Navnet Nekonomicon er også en sjangerblanding, satt sammen av «The Necronicon», «de dødes bok», beskrevet i historiene til horrorforfatteren H. P. Lovecraft, og «neko» er det japanske ordet for katt.
Andri beskriver prosessen med å ta konseptet ut i det virkelige liv og gå fra soloprosjekt på det første albumet til å stable på plass et band som er klare for sin første livekonsert slik:
– Det var ikke en helt «smooth transition» i starten. Jeg fikk jo med meg Martin og Anne-Line fra Pagefire, siden vi alle kjenner hverandre og jobber godt sammen, men vi måtte også finne en trommis og bassist, noe som ikke var så enkelt.
– Men så kjente vi noen som kjente noen som spilte bass, og det var Alexander Flygel, og han ville gjerne være med. Trommis er alltid vanskeligst å finne, men vi hadde skikkelig flaks og fant Tobias Lyseggen, som også har masse tekniske kunnskaper som har hjulpet oss på veien.
Etter at alle medlemmene i bandet var på plass, fant de et øvingslokale på Grorud der de kunne samles. Samtidig som de tok sine første skritt mot å bli et liveband, ble musikken deres mer og mer populær på nettet.
Før 2022 var omme, hadde sangene deres blitt spilt over to og en halv million ganger på Spotify, med lyttere fra 165 land. Spesielt i USA er det mange som har oppdaget musikken til Nekonomicon, mens Norge fortsatt ligger et godt stykke nede på listen over hvor lytterne kommer fra.
En av dem som har funnet veien til Rock In denne kvelden er Andris far, Sigfus Marinosson. Han gleder seg til å høre sønnen spille.
Når han blir spurt om hvordan Andri kom seg dit han er i dag, beskriver Sigfus hvordan unge Andri forelsket seg i rock og metalmusikk gjennom dataspill som «Guitar Hero». Andri bekrefter dette.
– Ja, egentlig. Rock og metal – og musikk generelt – har alltid vært litt bakgrunnsstøy i livet mitt, fram til jeg begynte å spille «Guitar Hero 3». Da falt jeg ned et kaninhull av fet musikk som inspirerte meg. Ideen om å spille ekte gitar kom litt senere igjen. Men så fant jeg et spill som het «Rocksmith», som er noe lignende som «Guitar Hero», men du spiller det med en ekte gitar, forteller han.
Klokken halv ni på kvelden på Rock In er alt klart, nesten i hvert fall. Bandet har kjøpt inn et stort banner med logoen sin, men rekker ikke å henge den opp før konserten starter.
La gå, nå får det briste eller bære. Nekonomicon kjører på med kveldens første sang, «One-Winged Angel of Death».
One-winged angel from the sky
Fell from heaven, fell so high
One-winged angel, ring your bell
Bring your bloodbath straight from hell
I motsetning til Andri kan jeg ikke fortelle dere om det høres ut som powermetal, eller tradisjonell norsk dødsmetal, men jeg kan kjenne igjen en «Final Fantasy»-referanse når jeg hører en.
Det viktigste er uansett at det høres bra ut, og publikum er definitivt med. De fortsetter med «Ghost Maze Project», en mer «synth heavy»-sang med musikalske og tematiske vink til det klassiske arkadespillet «Pac-Man».
Etter sangen, henvender vokalist Anne-Line til publikum og sier:
– Så deilig å se at finnes folk som fortsatt har god musikksmak og velger å komme hit i stedet for å se på Eurovision.
Etterfulgt av høylytt applaus fra publikum.
Konserten fortsetter med sangene «Heroes out of Time», «Zombified Hyperlinks», «Speedrunning from my Problems» og «Dismantled».
Før de runder av med sangen som startet det hele, «Those Creatures from Ganon are pretty bad», debuterer bandet med den første sangen fra det nye albumet de jobber på.
– Sangen heter «Race of Life» og er dedikert til dårlige vinnere, både i spill som «Mario Kart», men også i livet generelt – de som er så opptatt av å vinne at det ødelegger all moroa. Anne-Line fikk ideen om at den melodien kunne bli til en fet låt med «Mario Kart»-tema, men racet er på en måte en metafor på livet, derfor «Race of Life». Om de som jukser eller bare gjør alt de kan for å komme seg fram.
Andri forteller også at «Race of Life» er den første sangene hvor alle i bandet har bidratt i den kreative prosessen og dermed markerer denne framføringen Nekonomicons siste skritt på veien fra å være Andris lille sideprosjekt til å være et ekte band. Nå ser de fremover mot det nye albumet som de håper å ha ferdig i løpet av året.
– Det nye albumet begynner å ta form, men skal ikke røpe for mye enda. Vi går litt tilbake til den type sound som det var på det første albumet, men litt mer heavy riff og litt mørkere tekster. Det blir fortsatt veldig nerdete, men også personlig, fra oss alle sammen. Det er bare å glede seg.
Etter å ha spilt ferdig, samler bandet seg utenfor Rock In for å få litt frisk luft, tydelig lettet etter hva de har vært gjennom.
På spørsmål om hvordan han føler seg etter konserten, er det første ordet som kommer ut av munnen til Andri «svett». Noen dager senere sender jeg ham en melding og spør om han har lyst til å utdype svaret:
– Haha, det svaret oppsummerte følelsen av all sceneangsten som traff med en gang vi spilte den første sangen – følelsen av å være under mange lys, spille foran et publikum for første gang på et par år og at når som helst kunne noe gå galt.
– Men det var en god ting, det fikk meg til å føle at jeg levde, og alt av angst og bekymring forsvant når publikum jubla for oss. Så ja, det var en god følelse. Etter en dags hvile, så vil jeg si at jeg, og resten av bandet, ikke har følt oss så levende på en stund. Det var rått!