Oslos første private kunstskole 50 år: – Jeg følte det var dommedag hver fredag

Etter 50 års drift fortsetter Einar Granum kunstfagskole å være populær, med mange søkere til et begrenset antall studieplasser.

Og egentlig skulle skolen, på Vulkan ved Grünerløkka, feiret sine 50 år i fjor. Men feiringen ble utsatt på grunn av korona. Nylig lanserte kunstskolen jubileumsboka Ingen plass for fritidsgenier.

Blant de tidligere studentene ved skolen er Javier Barrios, som selv er kunstner og veileder ved skolen.

– Mitt inntrykk er at undervisningen ved denne skolen er mer strukturert enn ved for eksempel Strykejernet og Prosjektskolen. Foruten kravet om studentene det første året tilegner seg grunnleggende kunnskaper, innprentes elevene at det å lage kunst er hardt arbeid.

Hadde ikke holdt i en pensel

Barrios forteller at han ikke var interessert i kunst før under en reise til Mexico etter videregående skole, hvor han møtte flere kunstnere. – Dette gjorde meg nysgjerrig på kunst og innledet en bevisstgjøringsprosess som endte med at jeg ville prøve om det å lage kunst var noe for meg.

En venninne anbefalte Einar Granums Kunstfagskole og det skulle være et heldig valg. – På Einar Granum falt ting på plass for meg.

I tillegg til sitt virke som kunstner, blant annet med eget studio, fungerer han nå som veileder ved skolen.

– De som begynner på skolen har ulike motiver. Noen er veldig bevisste på hva de vil og har brukt mye tid på kunstneriske uttrykk. Andre er mer usikre og har knapt nok holdt i en pensel før de søker seg til skolen. Atter andre er de som har levd en stund og søker nye utfordringer, forteller han.

Kunst er hardt arbeid

Fokuset på arbeid og disiplin gjenspeiles i en reportasje i Arbeiderbladet fra 1995, hvor tittelen var «Ingen plass for fritidsgenier». Barrios sier han ikke kunne vært mer enig i dette.

– Å være kunstner er så mye mer enn å bruke et talent til å være kreativ. Konkurransen er hard, og det er mye arbeid utenom den kreative og kunstneriske prosessen. Å etablere seg og være kunstner innebærer mange utfordringer, og det er viktig å også lære seg å kommunisere, organisere og håndtere det forretningsmessige.

Dommedag hver fredag

Barrios forteller at han ble hyret inn som sensor på skolen for to år siden. Dette vekket til live gamle minner, ikke minst om entusiasmen han opplevde da han selv var elev der.

– Det jeg husker best fra min egen tid på skolen, er fredagene, da vi skulle få evaluert arbeidet vårt gjennom uken. Jeg følte det var dommedag hver fredag. Jeg påla nok meg selv for høye krav til egne prestasjoner, for helgen ble sterkt påvirket av den tilbakemeldingen jeg fikk. Var det tommel opp, ble helgen fylt av ro og glede. For mye kritikk gjorde derimot at helgen var ødelagt og brukt til å grue seg til uken etter, når jeg måtte prøve å rette opp feilene og forbedre meg.

– Er det en ting jeg angrer fra skoletiden, så er det at jeg ikke ga meg selv mer slakk. Jeg burde ha senket skuldrene istedenfor å jage prestasjoner, selv om innprentingen av selvdisiplin er avgjørende for å lykkes som kunstner.

Det er meningsfylt

I dag trives han imidlertid godt i sin rolle som veileder for nye kunstnerspirer.

– Det gir meg mye å være en motivator og sparringpartner for dagens studenter. En del av dem sliter nok, slik jeg selv også gjorde i perioder, og det er meningsfylt å kunne hjelpe de som står fast.

Barrios forteller at nåløyet for å komme inn på kunstfagskolen er trangt.

– Og det å etablere seg som kunstner og leve av det, er enda vanskeligere. I den grad skolen har en mangel, så mener jeg at studentene burde tilbys et tredje studieår, med fokus på alt det innebærer å være kunstner. Da ville fundamentet for å komme seg videre bli bedre.

– Å leve av kunst er et slit

Styreleder ved Einar Granums Kunstfagskole inntil nylig, var Per Einar Granum.

– Min far jobbet som billedkunstner ved siden av skoledriften, men hadde også et stort formidlingsbehov. Han elsket å undervise. Jeg vil si det så sterkt av undervisning og formidling var et kall. Og han stilte seg litt på sidelinjen i kunstdebattene. ‘Kunst skal oppleves, ikke forstås’, var hans mantra.

Granum er enig med Barrios om at kunstneryrket kan være krevende. Å leve av kunst er et slit. Velg derfor ikke kunst som levevei dersom du kan finne noe annet å leve av, sa faren til sønnen.

Kjente studenter

Her er noen av studentene som har skapt seg internasjonale karrierer:

• Sandra Mujinga studerte i 2008-2009 og arbeider i skjæringsfeltet mellom installasjon, mote, musikk og digitale identiteter.

• Fredrik Værslev studerte i 2001-2003 og arbeider med maleri. Arbeidene hans omsettes i stor skala internasjonalt.

• Gardar Eide Einarson studerte i 1994-1995. Har siden 2010-tallet vært en av Norges mest framtredende samtidskunstnere, med fokus på motiver fra amerikanske subkulturer, revolusjonære grupper og gangstermiljøer.