Oslo byes vel markerer kvinnedagen 8. mars ved å avduke åtte blå skilt til minne om betydningsfulle kvinner

— Vårt valg av kvinner er basert på forslag som kom inn på vår Facebook-side 8. mars i fjor. Til felles for kvinnene er deres viktige og enestående rolle i samfunnet, sier Christina Aass, skiltansvarlig i Oslo Byes vel.

Under følger de åtte kvinnene som skal hedres og som vil preges bybildet fremover.

Overlæreren på Sagene skole

Anna Sethne (1872- 1961) ble født i Drammen i 1872. Pedagog og fagforeningsleder. Hun utdannet seg som lærer og ble i 1919 ansatt som overlærer ved Sagene skole. Der var hun en pådriver for å modernisere undervisningen. Sethne ville bort fra den gamle puggeskolen og heller ta utgangspunkt i barnas egne interesser og erfaringer.

Hun hentet inspirasjon for sine ideer fra italienske Maria Montesori, og fra amerikanske pedagoger som hadde "learning by doing" som motto. Sagene skole var, etter initiativ fra Sethne, den første folkeskolen i landet med eget bibliotek og lesesal for elevene. Anna Sethne var overlærer på Sagene fram til hun gikk av med pensjon i 1938.

Hun fikk utgitt en rekke bøker om skolen og om pedagogikk. Hun var med på å stifte Norges Lærerindeforbund og var selv leder der fra 1919 til 1938. Forbundet arbeidet blant annet for likestilling mellom lærere og lærerinner i skolen.

Skiltet avdukes i Eugenies gate 22A.

Tok kampen for de enslige

Audhild Scheie Bye (1897-1998) Var formann i Enslige Forening Borettslag. Hun stiftet og drev denne foreningen sammen med Alfhild Brevig (1910-2001). Ensliges landsforbund ble startet i 1957. Bakgrunnen var de ensliges vanskeligheter med å få et sted å bo. Enslige fikk ikke husbanklån, og de måtte stille bak familier i boligkøene. I Oslo, hvor boligsituasjonen var verst, også på 50-tallet, hadde ikke enslige engang lov til å søke om leilighet gjennom Oslo Leiegårdskontor.

Scheie Bye og Brevig konfronterte politikerne med dette, og spurte med hvilken rett de hadde lov til å forskjellsbehandle folk på den måten. Alfhild Bervig står som forfatter av boka "Du kan vel sove i stua" som handler om de ensliges kamp for å ha de samme rettigheter som andre.

Skilt blir satt opp i Folke Bernadottes vei 6.

Var best i alt

Laila Schou Nilsen (1919-1998) Idrettsutøver og idrettspolitiker. Laila Schou Nilsen var et idrettstalent langt, langt utenom det vanlige. Hennes meritter teller en olympisk medalje i alpint, to verdensmesterskap på skøyter, 85 norgesmesterskap i tennis, fire NM i håndball og, for å spisse det hele, deltagelse i Rally Monte Carlo. Stort flere idretter var ikke åpne for jenter i Schou Nilsens tid. I 1936 fikk ble hun tildelt Egebergs ærespris for allsidig idrett.

Schou Nilsen hang som 12-åring på de større guttene på Grefsen når de hoppet på ski i de lokale bakkene, og Laila hoppet lengst. Hun var beste hopper i skolemesterskapet for Oslo, men fikk ingen premie. De var forbeholdt guttene.

Som voksen engasjerte Schou Nilsen seg i idrettspolitikk. Hun var styremedlem i Norges Olympiske komite og i Norges Idrettsforbund, deriblant fire år som nestformann (1969-1973).

Skiltet avdukes i Middelthuns gate 26.

Et skikkelig arbeidsjern

Kristine Bonnevie (1872-1948). Født i Trondheim. Biolog. Norges første kvinnelige professor. Hennes far var statsråd Jacob Aall Bonnevie. Etter at familien flyttet til Kristiania tok Kristine først artium, før hun begynte å studere medisin ved universitetet.

Hun tok sin doktorgrad i 1906. I 1912 tillot Stortinget at også kvinner kunne ha embedsstillinger. Dermed kunne Kristine Bonnevie tiltre i stillingen som ekstraordinær professor i zoologi. Bonnevie reiste til Sveits, Tyskland og USA for å komme videre i sin forskning på cellelære. Hun skrev at hun under disse utenlandsoppholdene fikk "et overveldende inntrykk av storheten i det levende livs uutgrundelige krefter". 

Kristine Bonnevie var medlem av Frisinnede venstre og satt som representant  for partiet i bystyret. Hun var suppleant til Stortinget i perioden 1916-1918.

Hun var kjent for sitt sosiale engasjement og sin omsorg for studentenes livssituasjon. Hun var med på å opprette et Studiehjemmet for unge piker i Geitmyrsveien. Under andre verdenskrig var Bonnevie med på å organisere matutdeling til folk som lå i dekning i Oslo.

Bonnevie var kjent som et skikkelig arbeidsjern og har utgitt og oversatt mange populærvitenskapelige bøker. Mest kjent er kanskje den første norske utgaven i tre bind av Alfred Brehms, "Dyrenes liv", (1928–31).

Skiltet avdukes i Blindernveien 31.

En stilsikker forfatter

Cora Sandel (1880- 1974) Cora Sandel var et pseudonym for Sara Cecilia Margareta Gørvell Fabricius. Forfatteren ble født i Oslo, men flyttet som 12-åring med familien til Tromsø. Først i 1922 debuterte hun som forfatter, med novellen Rosina i avisa Social-Demokraten i Oslo, under pseudonymet Cora Sandel. Handlingen i mange av Sandels verk er lagt til Tromsø eller til Paris, som hun reiste til for å utdanne seg som kunstmaler.

Henne første roman var Alberte og Jacob som kom ut i 1927. Den er samtidig den første boken i Alberte-trilogien, som ble avsluttet med Bare Alberte i 1938. Handlingen er i første bok lagt til en by i Nord-Norge, mens de to siste beskriver et kunstnermiljø i Paris.

I romanen Kranes konditori fra 1945, som senere er blitt dramatisert, beskrives den samme nordnorske by som i Alberte og Jacob. Fra 1921 bodde hun i Sverige.

Skiltet avdukes Huitfeldts gate 11

Uredd pedagog

Mosse Jørgensen (1921- 2009) Pedagog og skolepolitiker. Navnet Mosse Jørgensen er uløselig knyttet til Forsøksgymnaset i Oslo, hvor hun ble valgt til rektor i de to første årene. Forsøksgym var en torn i øyet på konservative politikere og skolefolk. Forsøksgymnaset holdt til på Tøyenhagen skole i årene 1976-1991. Plassen utenfor skolen, mellom Lakkegata og Trondheimsveien, har fått navnet Mosse Jørgensens plass.

Etter at hun sluttet ved Forsøksgymnaset, etter tre år, ga hun ut boka Fra skoleopprør til opprørskole, om tilblivelsen av Forsøksgymnaset. De siste årene før hun gikk av med pensjon, arbeidet hun som pedagog ved Gaustad sykehus, psykiatrisk ungdomsteam 1986–88.

Som pensjonist var Jørgensen en ofte benyttet foredragsholder, og hun fortsatte å engasjere seg i samfunnsdebatten. Hun var fredsaktivist gjennom gruppen Bestemødrene på Stortings plass. Mosse Jørgensen var medlem av Sosialistisk Folkeparti og satt i bystyret for SV i perioden 1992-94.

Skiltet avdukes Huitfeldts gate 29

Ønsket at samfunnet viste kvinner respekt

Camilla Collett (1813-1895). Født Wergeland, i Kristiansand. Forfatter og kvinnesakspioner. Camilla Collett er den eldste av kvinnene som blir hedret av Oslo Byes vel i denne omgang. Collett vokste opp i en tid da selv ikke jenter fra de øvre samfunnslag fikk utdannelse. Tre års skolegang fikk hun dog med seg.

Camilla Collett var en av de første som satte kvinners rettigheter på dagsordenen i Norge. Hun gjorde det gjennom sitt forfatterskap. Da Amtmannens døtre kom ut i 1854, kom den ut anonymt. Boka tar for seg fornufts- og kjærlighetsekteskap.

Collett var bereist og hadde lange opphold både i Danmark og i Frankrike i ungdommen. Gjennom sine reiser fikk hun impulser til å fremme respekten for kvinner i samfunnet. Colletts portrett var på 100 kroners-seddelen fra 1979-1997.

Skiltet avdukes i Parkveien 31.

Å være lege stred mot kvinnens natur

Marie Spångberg Holth (1865-1942) var lege. Spångberg Holth var i 1893 den første kvinnen som tok en medisinsk embedseksamen i Norge. Det var først i 1884 at kvinner fikk adgang til å studere medisin i Norge. Motstanden hadde på forhånd vært stor mot at kvinner skulle bli leger. Det stred, ifølge fakultetet, ikke bare mot kvinnens natur, men truet også deres helbred. Altså det samme argumentet som i våre dager har blitt brukt mot at kvinner skal få lov til å hoppe på ski.

Marie Spångbergs far var urmaker. Han døde før hun hadde fylt ett år. Moren hennes livnærte seg som frisør på Christianias teatre. Fire av Marie Spågbergs fem brødre emigrerte til Amerika, og derfra finansierte de store deler av søsterens utdanning.

Som datter av en håndverker, måtte Spångberg ikke bare overvinne kjønnsbarrieren, men også overvinne standsbarrieren. På den tiden var det nesten utelukkende sønner i velstående familier som fikk høyere utdannelse.

Marie Spångberg Holth huskes for kampen for kvinners rett til høyere utdannelse. Det skulle gå mange år, helt til 1911, før kvinner fikk lov til å arbeide som leger på norske sykehus. Nonnestyrte Vor Frues Hospital i Kristiania skal ha æren for å ha ansatt de første kvinnelige legene.

Sommerogaten 17 er stedet hvor minneskiltet blir satt opp.

Likestillingsombudet

Eva Kolstad (1918- 1989) ble født i Halden. Kolstad var vår første likestillingsombud. Som leder i Venstre, var hun den første kvinnelige partilederen i Norge.

At kvinner skulle ha lik rett som menn til lønnet arbeid, var en kjernesak for Eva Kolstad. Hun utfordret det tradisjonelle synet på hva som passer seg for en kvinne og hva som passer seg for en mann. “Moderne kvinnesak blir derfor en kamp mot de fastgrodde, tradisjonsbundne oppfatningene av hva som er mannlig og hva som er kvinnelig. Det blir en kamp for det frigjorte menneske, det vil si den frigjorte mann og den frigjorte kvinne.” skrev hun i 1959.

Eva Kolstad var med på å lage likestillingsloven. Likestillingsombudet er i dag satt til å overvåke denne. Eva Kolstad hadde stillingen til hun gikk av med pensjon i 1988.

Kolstad satt som representant for Venstre i Oslo bystyret i årene 1960-1975. I 1972–73 var hun statsråd i Forbruker- og administrasjonsdepartementet. I 1974 ble hun partiformann, et verv hun hadde i to år.

Skiltet blir avduket i Møllergata 16.

I kartet under får du oversikten over hvor de nye skiltene blir satt opp.