Oslos åpne rusmiljø når nye høyder. Martin og Per Otto Moldenhaugen har klare meninger om narkotikapolitikken i hovedstaden. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Siden tellingen begynte, har det aldri vært så mange unge i det åpne rusmiljøet i Oslo
Uteseksjonen startet å telle personer i de åpne rusmiljøene i 2004. Aldri før har det vært så mange unge i de åpne rusmiljøene, viser ny undersøkelse.
– Veksten i antallet personer i de åpne rusmiljøene er veldig alvorlig. Særlig bekymringsfullt er det at vi ser så mange unge voksne og mindreårige, sier Børge Erdal, leder av Uteseksjonen i Oslo kommune.
Mindreårige: Fra under én person til nesten to personer per telling
Unge voksne mellom 18 og 25 år: Fra 13 til 19 personer per telling
Det er syvende år på rad med økning i de åpne rusmiljøene
Det er Uteseksjons oppsøkende medarbeidere som gjennomfører tellingen, som skjer i perioden juni-august. Tellingen omfatter de åpne rusmiljøene i områdene Vaterland, Urtegata, Brugata/Storgata og langs nedre del av Akerselva.
– Den klareste årsaken til økningen, som vi klarer å se, er politireformen. Denne førte til at Grønland politistasjon og Sentrum politistasjon slo seg sammen i Enhet Sentrum. Etterpå har ikke politiet hatt ressurser til den systematiske tilstedeværelsen i sentrum som de hadde frem til 2017. Risikoen for å bli sett eller korrigert av politiet har sunket, siden politiet har gått fra en systematisk tilstedeværelse til en såkalt hendelsesstyrt tilnærming i Oslo sentrum, forteller Erdal.
Ifølge lederen av Uteseksjonen, er politiet i samarbeidsmøter helt åpne på at de ikke klarer å få til den systematiske oppfølgingen av rusmiljøene i sentrum som de skulle ønske. Kapasitetsproblemer medfører tøffe prioriteringer for politiet og påvirker hvorvidt Uteseksjonen og andre hjelpetiltak får hjelp.
– Den hendelsesstyrte tilnærmingen betyr at politifolk som blir tilkalt noen ganger ikke kjenner miljøene og personene i miljøene så godt og heller ikke får innpass og innvirkning på samme måte som tidligere. Effekten av den samlede innsatsen blir derfor mindre, sier Erdal.
Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk, slutter seg til tellingen fra Uteseksjonen. Han oppsummerer:
– Vi ser en stor økning i rusmiljøet, en kraftig økning av antallet unge og en sterk vekst i uhelse, sier han.
Han mener belastning er ekstra kraftig i Storgata, ved Prindsen, hvor sprøyterommet ligger.
– Det har aldri vært så høyt trøkk på sprøyterommet. Det er ny rekord i antallet brukere av sprøyterommet og i antallet injeksjoner. Mange blir avvist, og kapasiteten er sprengt. Det er et unisont ønske om at vi må få flere sprøyterom i byen, sier han.
Utrygt i Storgata
Knutsen forteller at mange reagerer på at det føles utrygt å ferdes i Storgata.
– Nå er det ille. I forrige uke var jeg i ekstraordinært møte på Prindsen, fordi det er så mye vold, trusler, sprøyteavfall og injiseringer. Bedre blir det ikke av gjerdene og innsnevringene Sporveien har satt opp på grunn av byggearbeidene. Disse betyr at folk må brøyte seg frem med albue for å komme forbi, sier Knutsen.
– Du kan på 100 meters avstand se at det er skikkelig, skikkelig kritisk. Folk lever med helsetilstander som er sjokkerende og rystende.
Advarer mot jaging
Knutsen mener ideelle organisasjoner som driver lavterskeltilbud nå bør avlaste Prindsen med å dele ut brukerutstyr og ta dette i retur.
– Det er særlig mye sprøyteavfall for tiden. Det bør derfor settes ut spesialavfallsbøtter rundt om i parker, slik som i København og Århus.
Han advarer mot intensiverte fotpatruljer fra politiet, som skal slå ned på ansamlinger av rusmisbrukere i Vaterlands-området og i Storgata og Brugata. – Folk blir ikke borte med et viskelær. Jages de vekk derfra, blir det bare enda flere andre steder, som i Urtegata.
De unge faller lettere utenfor
Også Kirsten Frigstad, leder av 24sju, Kirkens Bymisjons døgnåpne helse- og velferdstilbud, bekrefter at trafikken har gått opp.
– Her er det travelt hele tiden, og vi ser stadig nye ansikter. Når vi antar at barna er under 18, sender vi alltid bekymring til barnevernsvakta.
– Jeg har ikke noen god forklaring på økningen. Men faller du utenfor i dag, blir fallet tøffere enn noensinne. Kravet til utdanning og teoretisk tilegnet kunnskap er alt for stort i ung alder. De unge må ha gjennomført videregående skole og studert for å lykkes i samfunnet. Muligheten for å ta fag utenfor skolen er for dårlig. Det er alt for lite fokus på hva som skjer med ungdom som ikke klarer seg gjennom videregående. De blir marginalisert og faller lett utenfor. Det er min teori, sier Frigstad.