Tonje Brenna markerte byggestart for 22. juli-senteret: – En stor dag

– Dette føles som starten på noe viktig, men samtidig også slutten på noe fordi vi går fra en midlertidig løsning til et permanent senter. Det er et uttrykk for at 22. juli også rent fysisk kommer til å ha en stor plass i norsk historie. Så det er en stor dag, sier Tonje Brenna.

Også næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) var til stede da Statsbygg tirsdag markerte byggestart for det nye 22. juli-senteret. Både han og Brenna var på Utøya som AUF-ere 22. juli 2011.

Ligger der angrepet skjedde

Det første midlertidige 22. juli-senteret åpnet i Høyblokka i 2015. På grunn av byggingen av det nye regjeringskvartalet ble det imidlertid flyttet noen kvartaler vestover i 2020, hvor det har vært de siste årene.

Brenna er glad for at det permanente senteret skal ligge der angrepet skjedde.

– Det er fint at Statsbygg og alle aktørene har klart å finne en løsning hvor man tar vare på stedet men også tar hensyn til sikkerhet, slik at det er en fungerende sted som folk har som arbeidsplass, sier hun.

Krevende puslespill

Å integrere senteret midt i et fungerende regjeringskvartal har vært en omfattende prosess, forklarer administrerende direktør Harald V. Nikolaisen i Statsbygg.

– Vi ønsker å bevare mest mulig av tegnene etter selve hendelsen. Men det må veies opp mot bygningsstabilitet og sikkerhetskrav, så det har vært et puslespill over mange år å få til et godt konsept som kan ivareta begge deler, sier han til NTB.

De neste årene skal byggingen skje parallelt med den omfattende byggingen av det nye regjeringskvartalet.

I dag er området en stor byggeplass omkranset av høye gjerder, med gravemaskiner og lastebiler som kjører på kryss og tvers. Byggingen av regjeringskvartalet går etter planen, forteller Nikolaisen.

– Vi har jo veldig stor aktivitet midt i Oslo sentrum. Det er alltid noe som lugger her og der, men overordnet er vi på planen, og vi holder budsjettet, sier han.

Tar vare på sporene

Folk som besøkte det aller første 22. juli-senteret, vil kjenne seg igjen i det nye, forteller senterets direktør, Lena Fahre.

– Vi skal ta vare på alle spor i det vi kaller østre paviljong og mellomgangen, der det er spor etter terrorangrepet. Det blir veldig gjenkjennelig. Men vi får også en helt ny underetasje med nye utstillinger, og vi får et nytt minnerom, sier Fahre.

Prosjektet har en kostnadsramme på 565 millioner kroner. Store mengder jord skal graves vekk for å få plass til det nye senteret, som vil ha et areal på rundt 2.000 kvadratmeter.

Under bakkenivået

Omtrent der hvor det første spadetaket ble tatt tirsdag, vil det bygges et inngangsparti som tar de besøkende under bakkenivå, hvor mye av senteret vil befinne seg. Der vil nye generasjoner lære om hva som skjedde da Norge ble rammet av terroren.

– Vi overtar bygget sent 2025, og så avhenger åpningen litt av byggingen i uteområdene. Men dersom alt går etter planen, kommer vi til å stå klare med nye utstillinger til 15-årsmarkeringen i 2026, sier Fahre.