Sperring og soldater i Pløens gate med utsikt mot Youngstorget, og bak det regjeringskvartalet, 23. juli 2011. Det var dagen etter terrorangrepet på regjeringskvartalet og Utøya, og skal ha vært første gang soldater ble utplassert i Oslos gater etter andre verdenskrig.
Sperring og soldater i Pløens gate med utsikt mot Youngstorget, og bak det regjeringskvartalet, 23. juli 2011. Det var dagen etter terrorangrepet på regjeringskvartalet og Utøya, og skal ha vært første gang soldater ble utplassert i Oslos gater etter andre verdenskrig.

Twitterkonto vil ta leserne gjennom 22. juli 2011 – minutt for minutt

Twitterkontoen @aldriglemme gir sine følgere et nytt innblikk i hvordan angrepene 22. juli i regjeringskvartalet og på Utøya foregikk. Det gjør de ved å dele tweets fra involverte på dagen.

Publisert

– I dette øyeblikk for ti år siden, skrev @aldriglemme på ettermiddagen 12. juli, og siterte en tweet fra AUF i Troms om at de gledet seg til sommerleir på Utøya.

Slik begynte en twitterkonto som vil sitere en rekke tweets og «livetweete» referater om hendelser fra terrorangrepene i dagene fram mot 22. juli, på selve dagen, og i dagene i etterkant, for å markere at det har gått ti år siden 77 mennesker ble drept av terroristen Anders Behring Breivik.

– Det vil bidra til at man aldri glemmer 22. juli, gjennom at folk tar dette inn på en mye nærere måte enn man kan med tradisjonelle medier, sier Vegard Grøslie Wennesland, som har startet kontoen sammen med Torunn Kanutte Husvik og Marthe Scharning Lund.

Vegard G. Wennesland som leder i Oslo AUF, en måned etter at han hadde overlevd Utøya-angrepet 22. juli 2011.
Vegard G. Wennesland som leder i Oslo AUF, en måned etter at han hadde overlevd Utøya-angrepet 22. juli 2011.

Vil minne om den forferdelige dagen

Wennesland og Husvik overlevde massakren på Utøya, mens Lund jobbet i Oslo Arbeiderparti og kjente mange som var på sommerleiren.

– Vi vil jo også minne om hvor forferdelig det var for oss. Det er mange som sier de sjelden eller aldri tenker på 22. juli, og jeg forstår jo det, men jeg tror også det er lettere å si at noen drar Utøya-kortet når man har hendelsen på avstand, sier Wennesland.

Planen for kontoen er at den skal være en minutt-for-minuttbeskrivelse av terrordøgnet. Gjennom å sitere tweets fra personer som var til stede i Oslo og på Utøya, samt folk som observerte hendelsene utenfra, skal de ta leserne tett på hendelsene den dagen. I tillegg vil kontoen ta i bruk andre åpne kilder fra dagen.

De siste dagene har det vært en utstrakt debatt blant Utøya-overlevende og -pårørende, og i mediene, om hvorvidt man skal publisere bilder fra øya som aldri er blitt vist offentlig før – som blant annet viser drepte.

De tre ansvarlige bak Twitterkontoen er klare på at de kun vil benytte seg av bilder som allerede ligger ute. Bruker de materiale som stammer fra, eller omhandler noen som ble drept, sjekker kontoens administratorer med de etterlatte i forkant.

Formidler også det fine

De håper å gi leserne et lite innblikk i hvordan det var for dem som opplevde hendelsene, samt de pårørende som fortvilt prøvde å få tak i sine nærmeste.

Med 77 drepte, mange skadde, og utallige pårørende blir det travelt fra øyeblikket bomben eksploderte i Regjeringskvartalet for ti år siden, klokka 15.25 den 22. juli.

– Det blir ganske intensivt den 22. juli. Flere hundre tweets. Rett og slett fordi det skjer mye. Så hvis du følger den og du i tillegg tar på varslinger fra twitterkontoen, så vil du få en tett og veldig sterk opplevelse av terrorangrepet. Jeg håper mange orker det, sier Wennesland.

Det er imidlertid ikke bare det triste trioen ønsker å formidle.

– Vi kan holde på litt etterpå også. Det skjedde veldig mye fint etter 22. juli, og vi har lyst å formidle det samholdet vi opplevde i dagene etterpå, med rosetog og markeringer. Vi har ikke helt landet på hvor lenge vi skal holde på, sier Wennesland.

Rosetoget utenfor Oslo rådhus 25. juli 2011.
Rosetoget utenfor Oslo rådhus 25. juli 2011.
Powered by Labrador CMS