Statsminister Erna Solberg, kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit, AUF-leder Astrid Hoem og leder for Nasjonal Støttegruppe Lisbeth Røyneland under minnemarkeringen i regjeringskvartalet. Foto: Geir Olsen / NTB
Statsminister Erna Solberg, kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit, AUF-leder Astrid Hoem og leder for Nasjonal Støttegruppe Lisbeth Røyneland under minnemarkeringen i regjeringskvartalet. Foto: Geir Olsen / NTB

Tiårsmarkeringen for 22. juli: — Vi har ikke stoppet hatet

— Ti år senere må vi snakke sant. Vi har ikke stoppet hatet, sa AUF-leder Astrid W.E. Hoem i regjeringskvartalet i dag, på tiårsmarkeringen for 22. juli-angrepene.

Publisert

I likhet med tidligere år, startet tiårsmarkeringen for 22. juli med en seremoni i regjeringskvartalet.

Til øredøvende stillhet ble navnene til de 77 menneskene som ble drept i terrorangrepene, lest opp.

Oppgjøret med hat og høyreekstremisme var gjennomgående for talene på tiårsmarkeringen.

Statsminister Erna Solberg var i sin tale tydelig på at angrepene mot regjeringskvartalet og på Utøya var politisk motivert terror.

Statsminister Erna Solberg taler under minnemarkeringen i regjeringskvartalet 10 år etter angrepene mot nettopp regjeringskvartalet og Utøya. Foto: Geir Olsen / NTB
Statsminister Erna Solberg taler under minnemarkeringen i regjeringskvartalet 10 år etter angrepene mot nettopp regjeringskvartalet og Utøya. Foto: Geir Olsen / NTB

– Kan ikke la hatet stå uimotsagt

– Vi skal aldri akseptere at noen tyr til vold for å stoppe de som mener noe annet, sa hun.

– Terroren 22. juli var et angrep på demokratiet vårt. Det var en politisk motivert terrorhandling rettet mot Arbeiderpartiet, AUF og deres ideer, sa statsministeren.

Hun sa også at det bekymrer henne at mange fortsatt strever i hverdagen, og at det gjør vondt å høre at overlevende fra Utøya utsettes for hets og trusler.

– Det viser hvor viktig det er at vi tar kampen mot hatytringer, rasisme og ekstremisme på alvor. Vi må ikke la hatet stå uimotsagt.

Gro Harlem Brundtland og Ap-leder Jonas Gahr Støre var til stede på minnemarkeringen. I bakgrunnen ser vi blant annet byrådsleder Raymond johansen. Foto: Geir Olsen / NTB / POOL
Gro Harlem Brundtland og Ap-leder Jonas Gahr Støre var til stede på minnemarkeringen. I bakgrunnen ser vi blant annet byrådsleder Raymond johansen. Foto: Geir Olsen / NTB / POOL

Statsministeren, kronprinsparet, leder for Den nasjonale støttegruppen Lisbeth Røyneland og AUF-leder Astrid W.E. Hoem la ned krans foran minnesmerket i regjeringskvartalet.

Også Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre, Gro Harlem Brundtland og tidligere AUF-leder Eskil Pedersen var til stede.

– Vi har ikke stoppet hatet

AUF-leder Astrid W.E. Hoem sa i sin appell at den livsfarlige rasismen og høyreekstremismen fortsatt lever.

– Ti år senere må vi snakke sant. Vi har ikke stoppet hatet. Sannheten om de siste ti årene er historien om et oppgjør som aldri kom, men som vi må bruke de neste ti årene på å ta, sa Hoem.

– Det er nå vi en gang for alle må si at vi ikke godtar rasisme, ikke godtar hat. Gjør vi det nå, så kan vi kanskje klare å holde løftet om aldri mer 22. juli.

AUF-leder Astrid Hoem under minnemarkeringen i Regjeringskvartalet. — Vi har ikke stoppet hatet, sa hun. Foto: Geir Olsen / NTB
AUF-leder Astrid Hoem under minnemarkeringen i Regjeringskvartalet. — Vi har ikke stoppet hatet, sa hun. Foto: Geir Olsen / NTB

– Hva ville de tenkt om oss

Lisbeth Røyneland, leder for Den nasjonale støttegruppen, mistet datteren sin i angrepet på Utøya.

— Hva ville de som ikke er her i dag, tenkt om oss nå, ti år etter, spurte hun i sin tale.

– Jeg tror de ville vært triste av å vite at det sitter etterlatte med store behov for hjelp. Samtidig tror jeg at de ville vært stolte over hvordan vi reagerte etter terroren, og hvordan rettssystemet sto sterkt i møtet med det aller mest brutale, sa hun.

Leder for Nasjonal Støttegruppe 22. juli, Lisbeth Kristine Ryneland, under minnemarkeringen. — Hva ville de som ikke er her i dag, tenkt om oss nå, spurte hun. Foto: Geir Olsen / NTB / POOL
Leder for Nasjonal Støttegruppe 22. juli, Lisbeth Kristine Ryneland, under minnemarkeringen. — Hva ville de som ikke er her i dag, tenkt om oss nå, spurte hun. Foto: Geir Olsen / NTB / POOL

Samfunnsdebatten er blitt mer polarisert, og ting som er uhørt å si, har blitt normalisert, mener hun.

– Mange har ikke fått den riktige hjelpen de har hatt krav på. Tiden leger ikke alle sår, selv om samfunnet forventer det. Brutaliteten i angrepene tærer over tid, det vet de som så venner og kollegaer dø foran seg, uttalte Røyneland.

Stoltenberg: Hatet er der fortsatt

Senere torsdag var det minnegudstjeneste i domkirken der tidligere statsminister Jens Stoltenberg i sin tale også slo fast at det trengs et oppgjør med hatet.

– For ti år siden møtte vi hat med kjærlighet. Men hatet er der fortsatt. Det så vi da minnesmerket etter Benjamin Hermansen ble skjendet på det groveste, sa Nato-sjefen.

En forbipasserende oppdaget denne uken at minnesmerket over Benjamin Hermansen på Holmlia hadde blitt tagget ned med påskriften «Breivik fikk rett». Så langt har ikke politiet noen mistenkte.

Nato-sjef Jens Stoltenberg brukte i sin tale i gudstjenesten i Oslo domkirke 22. juli hærverket mot Benjamin Hermansens minnesmerke på Holmlia denne uken som et eksempel på at hatet fortsatt eksisterer. Foto: Torstein Bøe / NTB / POOL
Nato-sjef Jens Stoltenberg brukte i sin tale i gudstjenesten i Oslo domkirke 22. juli hærverket mot Benjamin Hermansens minnesmerke på Holmlia denne uken som et eksempel på at hatet fortsatt eksisterer. Foto: Torstein Bøe / NTB / POOL

— Må være kompromissløse

Gudstjenesten var åpen for alle, men med plassbegrensning som følge av pandemien. Blant dem som deltok, var kong Harald og dronning Sonja, Frp-leder Sylvi Listhaug, Venstre-leder Guri Melby og byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Storsamfunnet må være kompromissløse i møte med terror, sa Stoltenberg. Det er ikke rom for tvil.

– Terroristene kan bestemme seg for å ta liv, men vi bestemmer at de ikke får ta fra oss demokratiet, det frie og åpne samfunnet vårt, sa Stoltenberg.

— Er det mulig å være upolitisk 22. juli?

I gudstjenesten var det lystenning, tekstlesning og musikkinnslag.

I sin preken brukte Oslo-biskop Kari Veiteberg anledningen til å takke dem som hever stemmen mot ondskapen rundt 22. juli og i samfunnet.

Kari Velteberg under gudstjenesten i Oslo domkirke, 10 år etter terrorangrepet 22. Juli 2011. Foto: Torstein Bøe / NTB
Kari Velteberg under gudstjenesten i Oslo domkirke, 10 år etter terrorangrepet 22. Juli 2011. Foto: Torstein Bøe / NTB

– Er det mulig å være upolitisk på denne minnedagen for 22. juli? For mange av oss er svaret nei, for noen av oss må heve stemmen. Takk til alle dere som gjør det, sa hun.

Klokken 12 ringte kirkeklokker over hele landet.

Senere torsdag holdes en markering på Utøya. På ettermiddagen holdes et nasjonalt minnearrangement i Oslo Spektrum.

Powered by Labrador CMS