Leder for Nasjonal Støttegruppe 22. juli, Lisbeth Kristine Røyneland under minnemarkeringen i Regjeringskvartalet, 10 år etter terrorangrepet 22. Juli 2011. Foto: Geir Olsen / NTB / POOL
Leder for Nasjonal Støttegruppe 22. juli, Lisbeth Kristine Røyneland under minnemarkeringen i Regjeringskvartalet, 10 år etter terrorangrepet 22. Juli 2011. Foto: Geir Olsen / NTB / POOL

Støttegruppens leder i regjeringskvartalet: – Hva ville de som ikke er her i dag, tenkt om oss nå?

– Hva ville de som ikke er her i dag, tenkt om oss nå, spurte Den nasjonale støttegruppens leder Lisbeth Røyneland i sin tale i regjeringskvartalet i anledning tiårsmarkeringen for 22. juli.

Publisert

For Røyneland, som mistet datteren sin i angrepet på Utøya, har det vært viktig å gi de vi mistet et ansikt.

– Hva ville de som ikke er her i dag tenkt om oss nå, ti år etter, spurte hun i sin tale i Regjeringskvartalet.

I dagene etter angrepene på Regjeringskvartalet og Utøya kom hverdagen og med den baksiden av rosetoget. I tiden etter kom en samfunnsdebatt som ble mer polarisert, ting som er uhørt å si har blitt normalisert, mener hun.

— Tiden leger ikke alle sår

– Mange har ikke fått den riktige hjelpen de har hatt krav på. Tiden leger ikke alle sår, selv om samfunnet forventer det. Brutaliteten i angrepene tærer over tid, det vet de som så venner og kollegaer dø foran seg, uttalte Røyneland.

– Jeg innledet i dag med spørsmålet om hva de som så brutalt og urettferdig ble drept, ville tenkt om oss nå, ti år etter, sa hun.

— Jeg tror de ville vært triste av å vite at det sitter etterlatte med store behov for hjelp. Samtidig tror jeg at de ville vært stolte over hvordan vi reagerte etter terroren, og hvordan rettssystemet sto sterkt i møtet med det aller mest brutale.

Powered by Labrador CMS