Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Under blomsternedleggingen ved monumentet over krigsseilerne ble veteraner fra andre verdenskrig og fra senere militære operasjoner hedret. Hovedtaler Knut Olav Åmås mener vi må minne oss selv på hvor dårlig krigsseilerne ble behandlet. Selv om de bidro til å forandre krigens gang.
Krigsseilerne er nesten alle borte. Ifølge krigsseilerregisteret var det totalt 67.557. Av disse omkom ca 3700. I dag er bare 19 i live.
Trykk på pilene øverst på sidene av bildene under for å se hele fotoserien:
– Vi fortsetter å gjøre de samme triste feilene også med etterkrigstidens og dagens veteraner. Og ofrene etter 22. juli, sa Åmås. – Ingen har tatt det helhetlige ansvaret for helseoppfølgingen, og det kan være tilfeldig fra sted til sted hvordan gjenlevende og andre blir fulgt opp. Det er en stor belastning og en skam
– For 35 år siden var jeg selv militærnekter og pasifist og avtjente siviltjeneste. Jeg har etter hvert innsett at et militært forsvar er nødvendig for et lands frihet. Derfor er frigjørings- og veterandagen fremdeles en viktig dag, sa Åmås. – Krig er aldri bare historie, men også samtid – til evig tid.
Åmås mener noen burde jobbe med at krigsveteranene og 22. juli-ofrene blir fulgt opp ordentlig, og at vi i større grad burde lære av feilene med oppfølgingen av disse gruppene.
Covid-19 satte sitt preg på minnemarkeringen ved Krigsseilermonumentet. Det var ikke publikum, bare de som skulle legge ned kransene. Et redusert Norges Sjømannskor, under sin dirigent Jarle Flemvåg, sang, siden en bekransing av krigsseilermonumentet uten Sjømannskoret er utenkelig.
Veteran Knut Olav Wågsås la ned krans fra regjeringen, Heidi Thøni Sletten fra krigsseilergruppen ved Maritimt museum og Rolf Stahlke fra Sjømannsforbundet. Rolf dro selv til sjøs i 1953, bare 18 år gammel.