22. juli: Bomben i Oslo. – Trykket kastet meg gjennom kontoret

Det er ti år siden terrorangrepene i Oslo og på Utøya, en dag de færreste glemmer. Men mange av dem som er barn og unge i dag, husker det ikke.

Klokken 15.16 den 22. juli 2011 parkerer en hvit varebil like utenfor høyblokka i regjeringskvartalet midt i Oslo sentrum. Den 17 etasjer høye bygningen huser blant annet kontoret til statsministeren og Justisdepartementet. Her jobber både toppolitikere og vanlige statsansatte.

Det er midt i sommerferien, men Tor-Inge Kristoffersen er på jobb som sikkerhetsvakt i regjeringskvartalet. Han sitter i kjelleren i høyblokka, én etasje under bakken og følger med på bilder fra overvåkingskameraene i området. Det er bare rundt 17 meter fra Kristoffersen og bort til den hvite varebilen.

– Vi fikk en telefon fra resepsjonen i høyblokka. De sa det hadde parkert en hvit varebil på utsiden, og lurte på om vi hadde sett hvor det ble av sjåføren. Han hadde ikke kommet inn og meldt seg i resepsjonen, forteller Kristoffersen til Faktisk.no.

Mannen som hadde parkert bilen og forlatt den, var ikke å finne noe sted på overvåkingsbildene. Kristoffersen ringte til de andre resepsjonene i regjeringskvartalet, men heller ikke de hadde sett ham.

– Da fant vi ut at den enkleste måten å finne ut hvem som eide bilen på, var å sjekke bilregisteret. Akkurat da jeg zoomet inn på skiltet, gikk bilen i lufta, sier sikkerhetsvakten.

Laget bombe av kunstgjødsel

Ni minutter etter at Anders Behring Breivik har parkert den hvite varebilen, går bomben i bagasjerommet av. Bomben veide 950 kilo, og han hadde laget den selv av kunstgjødsel på en avsidesliggende gård som han leide.

– Jeg skjønte at det var terror og fikk sagt fra til politiet ganske tidlig at det var en hvit varebil som hadde gått i lufta, minnes Kristoffersen.

Da røyken lettet og bildene kom tilbake på skjermene i vaktrommet, kunne han se fullstendig kaos utenfor høyblokka:

– Hele plassen på utsiden var dekket av knust glass, betongbiter og fliser. Jeg så at det kom papir flagrende ned fra himmelen, og det var folk som sprang fram og tilbake. Det lå døde og skadede folk på bakken.

Åtte mennesker ble drept i terrorangrepet i regjeringskvartalet, mens ti personer ble innlagt på sykehus med alvorlige eller livstruende skader. Både høyblokka og flere bygninger rundt ble totalskadet i angrepet.

Det har tatt lang tid å bestemme hva som skal skje med de ødelagte bygningene, men nå er byggeprosessen i gang. Det nye regjeringskvartalet skal være klart for innflytting fra 2025–26.

Kastet ned i hundekurven

En av dem som blir skadet av bomben er Line Nersnæs. Hun står på kontoret sitt i Justisdepartementet i 11. etasje i høyblokka og jobber med en stortingsmelding.

– Plutselig kom det et drønn. Jeg kom til meg selv liggende nede på gulvet i kurven til hunden min, som jeg pleide å ha med på jobb innimellom. Heldigvis ikke den dagen, forteller Nersnæs til Faktisk.no.

– Trykket fra bomben hadde kastet meg gjennom kontoret og ned i kurven. Jeg vet ikke helt hvor lang tid det tok, men da jeg kom til meg selv igjen, kjente jeg at jeg hadde fryktelig vondt i hodet. Da jeg tok meg til hodet, så jeg at det kom masse blod.

Nersnæs får opp døren til korridoren og ser det hun beskriver som en «svart hvitt-film». Det er støv overalt, og det virker som om alle farger er borte. Sammen med en kollega klarer Nersnæs å komme seg nedover i bygningen, hvor de finner nok en kollega. Hun har så mye blod i ansiktet at hun ikke klarer å finne veien ut selv.

Treflis gjennom hodet

I dagene etter terrorangrepet går bilder av Line Nersnæs verden rundt. På bildene har hun en cirka 20 centimeter lang treflis stikkende ut fra toppen av hodet.

– Jeg skjønte jo ikke at jeg hadde noe ut av hodet i hele tatt. Antagelig løsnet en del av vinduskarmen da bomben gikk av, sier hun.

Flisen fra vinduskarmen gikk inn under øret til Nersnæs og kom ut oppå hodet hennes. Hun føler seg heldig som ikke fikk flisen i øyet, halsen eller lengre inn i hodet. Sammen med andre skadde ble Nersnæs sendt til legevakten med en rutebuss som hadde havnet midt i terrorangrepet.

– Det er rart å se bildene etterpå, for da vi kom ut var det helt stille. Kanskje ti minutter etterpå var det fullt av mennesker overalt. Fullt av politi, brannvesen, ambulanse og masse mennesker som kom for å hjelpe, forteller Nersnæs.