Det brannskadde byggets spesielle historie: Kjakans sabotasje reddet tusenvis av norsk ungdom fra tysk krigstjeneste

Ved 18-tiden søndag ble det meldt om en stor brann på adressen Grensen 17. 

Brannen slukte etterhvert både tak og toppetasje, og mandag ettermiddag begynte rivingsarbeidet av den brannskadde delen.  

Bygget i Grensen 17 har en lang historie, der det ble reist av livsforsikringsselskapet Norske Folk i 1899. Og under 2. verdenskrig ble en historisk og svært viktig sabotasjeaksjon utført nettop her.

• Les også: Brannen i Grensen får følger for nabohotell og gjester: Frode og Janne må flytte, men roser ansatte og brannvesenet

Fra illegale aviser til sprengstoff

— Krigen ble jo avgjort på militære fronter med de tre store allierte maktene. Men i perspektivet av norsk motstandskamp mot okkupasjonsmakten, og hvordan det utviklet seg fra å være en ideologisk kamp i form av illegale aviser, til å bli en kamp der man tok i bruk andre virkemidler, så skjedde det mye i 1944. 

Det forteller Frode Færøy, førsteamanuensis og fagansvarlig hos Forsvarets museer.

Han forklarer at de norske motstandskjemperne mot krigens siste år begynte å ta i bruk mer voldsomme virkemidler for å sabotere tyskerne, ofte i form av sprengstoff. 

Natten den 7. juni 1944 utførte Oslogjengen, ledet av Gunnar "Kjakan" Sønsteby, en aksjon mot adressen. 

Sabotasjeaksjonen i Grensen 17 var rettet mot sorterings- og hullemaskiner som ble brukt av Nasjonal Samling. De var fulle av navn på norsk ungdom.

— Maskinene ble brukt til å registrere norsk ungdom til tysk tjeneste. Den norske motstandsbevegelsen tok derfor i bruk kraftige midler for å forhindre Nasjonal Samling å tvangssende norsk ungdom ut til krigen, forklarer Færøy.

Var desperat på jakt etter soldater

Aksjonen var vellykket og uten tap av menneskeliv.

— Dette gjorde det vanskelig for tyskerne, og satte en kaotisk stopper for innkallingen, forteller han.

— Etter litt tid kom de seg på beina igjen og begynte å kalle inn folk. Da rømte omtrent 5.000 norsk ungdom til skogs, og flyktet videre til Sverige. Derav navnet "Gutta på skauen", forklarer Færøy.

I motsetning til det mange tror, der Gutta på skauen er selve motstandsbevegelsen, var dette altså norsk ungdom som rømte fra tvangsinnkallingen.

I denne perioden av krigen begynte Tyskland nemlig å kjenne på presset fra resten av verden.

Spesielt på Østfronten, i den brutale kampen mot Sovjetunionen, kjente tyskerne på en mangel av mannskap.

— Dette er en av mange aksjoner som ble utført i denne perioden, sier Frode Færøy.

— Motstandsbevegelsen var veldig opptatt av å skade tysk militærøkonomi direkte, som å sabotere krigsskip, og mer politisk sabotasje, som i Grensen 17, legger han til.

— Skapte en amputert affære for Quisling

Slike operasjoner var ikke alltid like enkle. Der man måtte gjennom låste dører og nøytralisere eventuelle vakter. Og gjerne kjenne noen på innsiden, som kunne lage et kart over rommene. 

Det var også utrolig viktig å ha lang nok lengde på lunta til sprengstoffet, slik at man kom seg ut i tide. Samtidig måtte lunta også være kort nok for at ingen vakter rakk å slukke den.

Brannen i Grensen får følger for nabohotell og gjester: Frode og Janne må flytte, men roser ansatte og brannvesenet

Man var også opptatt av å ikke skade sivile, forteller Færøy. Derfor skjedde operasjonen om natten. 

— Det var ikke mange slike maskiner i landet, så det var viktig å sette de få som var ute av spill. Det lyktes de med, og skapte en amputert affære for Quisling. 

Bygningen ble hardt skadet av bomben, men kunne raskt tas i bruk igjen fordi det ikke var strukturelle skader. 

Det har vært en omfattende ombygging av bygget, men fasaden ser stort sett ut som den gjorde i 1944.

— Denne sabotasjeaksjonen vil alltid være forbundet med adressen Grensen 17, sier Frode Færøy. 

— Det var mange andre aksjoner i landet, men de som fant sted i Oslo er nok mest kjent på grunn av at de sentrale motstandsskikkelsene var nettopp her, avslutter han.