Satandyrking på Infernofestivalen i påsken

Inferno Metal Festival er blitt arrangert årlig siden 2001 og har etter hvert blitt en svært anerkjent metall-festival. Folk fra hele verden kommer hit i påsken for å se band som Dimmu Borgir, Taake, Satyricon, 1349 og Mayhem. Og fellesnevneren er åpenbar. Alle de ovennevnte bandene er norske svartmetall-band.

Norsk svartmetall har siden starten av 90-tallet vært en av de mest myteomspunnede sjangerne i hele verden og har lenge vært en av norsk kulturs største eksportvare. Ryktene sier faktisk at det kun er nordmenn som kan lage black metal.

Kanskje ikke så rart, når essensen av sjangeren bunner i norrøn mytologi, norsk natur og kulturarv (det urnorske) og hat mot kristendommen og religion generelt.

Black metall forener og splitter

Flere av menneskene jeg snakket med under årets festival, blant annet folk fra Mexico, USA (Texas), Finland og Canada var her av tre grunner: Bandene som spiller på festivalen spiller sjeldent i landene de kommer fra. Stemningen i Norge, der black metallen oppsto, gjør reisen verdt det. Festivalens renommé er i seg selv et påskudd for å betale flybilletten og festivalbilletten, som kostet 2250 kroner.

• Les også: Den legendariske bokseren Birger «Biggen» Olsen (88) hedres som årets ildsjel

Jeg møtte blant annet en gjeng som hadde møttes på festivalen for 13 år siden, alle fra forskjellige land, og som hadde møttes på samtlige festivaler siden. Nisjemusikk som black metall forener og splitter tydeligvis i større grad enn de fleste andre sjangere.

Dimmu Borgir en favoritt

Den første dagen åpnet med et brak, da det kanskje største norske metallbandet, Dimmu Borgir, fylte Rockefeller med sin velkjente, storslåtte og meget avanserte kombinasjon av klassisk symfoni og ekstrem metall.

• Les også: I går åpnet dørene til mathallen Oslo Street Food, i lokalene til Torggata bad

Dag to var dedikert til undergrunnen og er kanskje ikke så interessant å lese om for andre enn de spesielt interesserte.

Malte hakekors på kroppen

Dag tre var den soleklart mest kontroversielle. Den velkjente rapperen Talib Kweli avlyste nylig sin konsert på Rockefeller, der de største bandene på Infernofestivalen, inkludert bergenske Taake, spilte opp til dans. Grunnen hans, ifølge Dagsavisen: «Jeg visste ikke at Rockefeller støttet naziband».

Årsaken er at Taakes vokalist og komponist, Ørjan Stedjeberg, i 2007 malte et hakekors på kroppen sin, under en konsert i Tyskland. Stedjeberg har i ettertid sagt at han hverken er nazist eller rasist. Stuntet var én av mange måter for dem å provosere og sjokkere på.

De har uttalt at de er ute etter å finne det ekstreme, og at nazisme er så ekstremt at det er et effektivt virkemiddel i sjangeren som er kjent for nettopp det ekstreme. Brennende kors eller krusifikser snudd opp ned er et vanlig skue i sjangeren, et eksempel på hvordan mange av bandene aktivt tar politiske standpunkt i kunsten sin.

• Les også: Inferno Metal Festival samlet metalentusiaster fra hele verden. Se fotoene

Rasekrig og Noregs Vaapen

Så klart kan man ikke sammenligne det å være imot religion med å være nazist. Jeg velger personlig å ta forsvarstalen til Stedjeberg med en klype salt.

De aller fleste black metal-band tar avstand fra nazisme. Taake har på sin side for eksempel låttitler som «Rasekrig» og album kalt «Noregs Vaapen».

Opeth og 1349 var høydepunkt

Dag fire var en liten høydare for dem som liker ekstrem musikk. Selv om mange i publikum var splittet på spørsmålet om de så frem til svenske Opeth, festivalens største band, er de et band som appellerer til et bredere publikum, med sine progressive elementer og mange rolige partier og sanger. Også bandet 1349, et av Norges mest populære black metal-band, var et høydepunkt.

Av annet fra festivalen, vil jeg fremheve Sigurd Wongraven, hovedkomponist, gitarist og vokalist i Satyricon, også kjent for sin lidenskap for vin, ikke minst vinen «Wongraven». Under festivalen kunne publikum delta i gitarundervisning med Opeth sin eminente virtuos Fredrik Åkesson og trommeundervisning med Dirk Verbeuren fra Megadeth.

Det var også mulighet for å få seg en tatovering, smake på øl og man kunne så klart kjøpe t-skjorter og andre band- og metallrelaterte varer.